Hvorvidt rocken er død eller ikke er så avgjort en diskusjon vi ikke engang skal invitere til i disse spaltene, men det som er både sikkert og visst er at genren til enhver tid er godt befolket av mengder med pretensiøse tullebukker med større behov for posering enn for å ha utløp for pur spilleglede, fandenivoldskhet og grafsing i fyldige platesamlinger. Her har vi heldigvis det motsatte.

Smoke Mohawk er et band bestående av kjente og kjære ringrever fra Rock-Oslos øverste hylle, og med hovedvekt på bandene Gluecifer, WE og My Midnight Creeps, alle sammen orkestre som av dypt forskjellige grunner er enten nedlagt eller lagt på is. Og de har rett og slett gått i studio og laget ei skive basert på noe så kredibelt som vaskeekte spilleglede og en felles interesse for denne avarten av musikk mange av oss er så glad i.

Det tekniske nivået her er så høyt at det tenderer til å være demoraliserende for dem som driver i samme bransje. Det er produsert stramt og fint, og alle fire medlemmene briljerer hele veien gjennom, og det er herlig løssluppent og lekende lett balansert mellom merkelapper som 70-tallsheavy, engelsk pubrock, progrock, boogie og alskens herlige krydderier. Rockarkeolog og frontfigur Thomas Felberg loser det hele trygt i land, og tilbake står vi med ei plate som er både humørsmittende og forfriskende gøy, men som likevel mangler litt på låtsiden til å nå helt opp. Det kommer sikkert på nesteskiva.