I Hallgeir Pedersen har Nord-Norge (og Norge) fått en storartet arvtaker etter Thorgeir Stubø. For hver plate avslører «The Phantom from Øksfjord» sin store beundring for sitt forbilde, og «Bluero» er hans beste plate til nå. Hans renlinjede og klare akkordbruk og hans sterke og dominerende harmonibruk skinner som funklende stjerner på en klar vinterhimmel. Rainbow-studioets verdensberømte opptaksteknikk yter full rettferdighet til musikken og til Hallgeirs uangripelige teknikk.

Han lager vakre og meningsfulle melodier (bare hør på «Folk», «Go to Gate» og tittelsporet), musikk som også vekker minner om to av hans andre idealer, Wes Montgomery og Kenny Burrell). Mange av komposisjonene er bluesbaserte 12-taktere, en kunne kanskje ønske seg litt mer variasjon. Andre komponister som er representert er Charlie Parker (hans «Blues for Alice» er en oppvisning i raffinert bebopmusikk), Frank Loesser og Tore Johansen. Sistnevnte tar nesten prisen med sin vakre «Alone» som vi også husker fra bodøtrompetistens egne CD, «Like that» og som denne gang fremføres solo av Pedersen.

Sterke bidragsytere til det gode resultatet er medmusikerne i trioen, trommeslageren Trond Sverre Hansen (fra Narvik) og Norges bassveteran fremfor noen, Bjørn Alterhaug (fra Mo i Rana) som er suverent samspilte og som er med på å drive musikken frem med sine dynamiske bidrag. «From Whom my Heart Beats» er i så måte som et skoleeksempel. Et pluss for albumets verdi er den fyldige og underholdende omslagsteksten der Pedersen forteller om sin snirklede vei fra Tromsø (der han er født) via Elvis, Kiss og Jimi Hendrix, frem til erkjennelsen av at jazz er hans musikkform. Hallgeir Pedersen.

HALLGEIR PEDERSEN TRIO

Bluero (Ponca Jazz Records/Musikkoperatørene)