Og med dette albumet er det ikke tvil i min sjel om at hun har tilfredsstilt alle Ruths forventninger og drømmer om hvordan den unge eleven hennes har forvaltet arven.

Kristin Asbjørnsen har gjort seg mest kjent som vokalist i gruppene Krøyt, Dadafon og Kvitretten, men dette er hennes første solo-album, en herlig opplevelse fra begynnelse til slutt.

Amerikanske og afrikanske spirituals er blant de mest meningsfulle sanger som er skapt, i innhold og uttrykksform. En hører godt hvor for eksempel ny-aktuelle Woody Guthrie søkte inspirasjon for sine komposisjoner.

Kristin har en fantastisk evne til å disponere sine vokaltalenter på en mest mulig fornuftig måte. Her er aldri noen forsøk på å strekke stemmen lenger enn den rekker, til tross for at den beslektede gospelstilen godt kan sies å være en musikkform der det gjelder å øse av stemmekraften på grensen av det maksimale.

I stedet står Kristin for en stille styrke og et mot til å stå frem med sin såre personlighet og sitt stemmemessige trykk. Samtidig yter hun full rettferdighet overfor tekstinnholdet og det ofte enkle budskapet. En hører hvordan hun lever med disse sangene, og hvordan de har en betydning for henne.

Hennes tre medmusikere er Jostein Ansnes, Jarle Bernhoft og Anders Engen. Sistnevnte står som platens produsent mens de to andre, i tillegg til sine strengeakkompagnementer, er med på å skape intense og herlige harmonier med sine vokalbakgrunner. De viser sjeldne evner til å forstå at tilbakeholdenhet og minimalisme kan være det sterkeste virkemiddelet.

KRISTIN ASBJØRNSEN

«Wayfaring Stranger – A Spiritual Songbook» (EmArcy/Universal)