Det var på tide å trekke en konklusjon. Reasons to Hang Around er et uhyre sterkt album som det blir vanskelig for noen hver å matche. 2006 har ikke vart spesielt lenge, men jeg vedder et glass rødvin og et par tente telys på at Minor Majority kommer til å bli spilt mye, av mange, i år – i hele år.

Det er jo nesten teit at det ikke er høst. Denne norske kvintetten, som har tatt steg for steg siden oppstarten for fem år siden, er selvsagt ikke de eneste som holder på i tristesse- og melankolibransjen. Det er nok av feller å plumpe ut i, det er lett å ende opp som dårlige kopier av en eller annen solid original, det er lett å bli vassende i velbrukte klisjeer.

Minor Majority unngår alle sammen. Låtene er bunnsolide alle 13, noen går rett på og fanger deg umiddelbart, andre bruker lengre tid, men tro meg, de kommer de også. Pål Angelskårs vokal er fyldig, dyp og sår, og resten av bandet gjør en strålende jobb med å få de utmerkede låtene til å skinne som gullklumper i grøftekanten.

Enkelt, nakent, på mange måter tradisjonelt, men uhyre sterkt likevel.