Til tross for norsk jazz' betydelige fremmarsj i løpet av de siste årene, er de store plateselskapene for tiden totalt fraværende blant utgivere av norsk jazz. Flere og flere artister drar den konsekvens at de må starte sitt eget plateselskap for å få musikken ut på forsvarlig vis.

Sist ute i så måte er bodøbrødrene Tore og Roger Johansen som med denne CD-en introduserer sitt eget plateselskap; Inner Ear. Tore Johansen har foreløpig flyttet sørover til Trondheim der han blant annet underviser ved flere musikkinstitusjoner, samtidig som han er engasjert i spillejobber med en hel rekke band der han selv som regel har en lederrolle.

Dette er den andre norske CD-en denne høsten med en trommeløs trompettrio, men med «Rainbow Session» legger Tore Johansen, Vigleik Storaas (piano) og Ole Morten Vågan (bass) lista høyere enn Ditleff Eckhoff gjorde på CD-en «Jazz au bord de mer». Johansens såre og lett melankolske trompettone er utsøkt vakker, og måten hans spill blir fulgt opp på av Storaas, både i akkompagnement og soli, viser hvor godt samspilt denne gruppen er, til tross for store kontraster i medlemmenes spillestil. Vågans bassoli, enten han bruker bue eller spiller vanlig pizzicato, har mye av den samme tørrheten og melankolien som de andre og bidrar til at dette er blitt en CD med et eksklusivt særpreg.

Sammenligningen med Chet Baker ligger nær når en skal beskrive Tore Johansens trompetstil, men på «Rainbow Session» hører vi også at det likevel er mer som skiller enn som sammenfaller. Alle deltakerne bidrar med egne komposisjoner, og de har også satset på et par av de mindre kjente komposisjonene til Hoagy Carmichael og Bud Powell.