Det er det nå blitt en spennende, interessant, men også for noen en dokumentarfilm som vekker såre minner.

Filmen er blitt en nødvendig dokumentasjon om en grusom mann, som av forfatter og journalist Kjell Fjørtoft, blir karakterisert som Norges farligste mann i krigsårene.

Regissøren har gjort et meget grundig forarbeid, og gir oss at fantastisk grundig bilde av mannen som sendte hundrevis av norske jøder i døden, og som også sørget for at sannheten ble pint ut av motstandsfolk som ble tatt til fange.

Hun stiller også selvsagt spørsmål om hva det var som fikk en nordmann, født på Karlsøy og vokst opp i Mehamn i Finnmark, som kunne bli en så brennende nazist?

Svarene hun kommer til er mange. Miljøet der var slik at fiskeværet var et «nazireir» under krigen, og man kunne ikke stole på noen. Filmen vil helt sikker mane fram gamle «spøkelser» der.

Karl Marthinsen gikk inn i nazipartiet allerede i 1933, og ble straks en brennende tilhenger av partiet.

Han ble kalt til Oslo og i Stapo gikk veien raskt til toppen. Han var meget intelligent og målbevisst, han var iskald, men deltok ikke selv under torturen av fanger, han bare så til at ordren han ga ble utført.

Benedicte tegner et grusomt bilde av sin grandonkel. Hun avslører også at noen av de som sto han nær under krigen, fortsatt er brennende nazister.

Så kan man stille spørsmål om hvorfor det var så viktig å ta livet av ham, når man viste at tyskerne kom til å ta grusom hevn i form av represalier.

I filmen lar hun Gunnar Sønsteby gi svaret: Vi fryktet at han ville føre krigen til den bitre enden i Norge. At Norge skulle bli forsvart til siste mann av tyskerne, og at det ville borgerkrig.

Benedicte Orvung har gjort et grundig forarbeid. Hun har fått en rekke vitner til å stå fram, folk som både sto når Marthinsen og som ble utsatt for hans grusomheter. I tillegg har hun også gravd fram dokumenter som ikke tidligere har vært offentliggjort, og hun har fått tak i unike opptak både fra taler han holdt. Dermed er det blitt en vellykket og meget god og grundig dokumentarfilm som nok vil både såre og glede.