16.30 NADET AND THE SPINAL CHORDS (Sn@kk-scenen)

Ja, her er det bare å legge seg helt flat og innrømme egen inkompetanse allerede i startblokka. Nadet and the Spinal Chords er plukket ut til å spille på Døgnvill etter deres etter sigende fabelaktige opptreden på mønstringen Rockmania under «Finnsnes i fest». Og nå er det ikke bare på Finnsnes de skal lage fest, for de er intet mindre enn første band ut etter artisten som i programmet heter Dørene Åpner. På deres Urørt-side hevder de å være inspirert av Bob Marley, Pink Floyd og Jimi Hendrix. Snakker vi en ny genre her? Hva med «reggaetronicarock»?

Anbefalt album: De har én umixet låt som ligger på deres Urørt-side. Inntil videre får du nøye deg med den.

Se opp for: Elleville Finnsnes-patrioter med Nadet and The Spinal Chords-skjorter som høylytt og takfast roper «Heia FIIIIIIL! HEIA FIIIIIL! De’ é FIIIIIL?som é bæst uten TFIIIIIIL!»

16.55 DOM UTSTÖRNA (Sn@kk-scenen)

Inn fra øst kommer denne ferske og fryktede musikalske konstellasjonen fra Balsfjord. Her må jeg nok en gang innrømme min uvitenhet, og alt av inntrykk er basert på to liveopptak som ligger ute på Urørt. Selv kaller de musikken sin for feberpunk. Og kids som spiller punk skal man som kjent ikke kødde med.

Anbefalt album: Klikk deg inn på Urørt, du.

Se opp for: Illsinte punkere som hopper ned fra scenen og grisebanker publikum etter tilrop om at det er deres skyld at balsfjordvinden har lagt seg over festivalområdet. Som sagt: Ikke kødd med unge punkere.

17.30 SKAMBANKT (Main Stage) Skambankt er det hardtslående rock’n’roll-bandet til Terje Winterstø i Kaizers Orchestra, og de er et band som de siste årene har klatret sakte, men sikkert oppover popularitetskurven, etter hvert som flere og flere har fått øyne og ører opp for hvilket raft liveorkester de virkelig er. Så også her i byen der de har tatt steget fra de minste klubbscenene til de største, og nå står de altså på hovedscenen til landsdelens største festival.

Anbefalt album: Av tre tilgjengelige er det andreskiva «Eliksir» (2007) som anbefales høyest.

Se opp for: Børge Henriksen. Han er rett og slett – helt bokstavelig talt, og uten et fnugg ironi – en av verdens tøffeste trommiser. Fakta faen!

18.15 KVELERTAK (Sn@kk- scenen)

Nok et hardtslående band fra Rogaland, men her i en litt mer metallisk hardcoreinnpakning. Det har jaggu gått fort med Kvelertak. Fra å være «Ukas Urørt» på P3 var de allerede i fjor booket på Øyafestivalen. Siden har de sluppet debutskive, og på toppen av det hele blitt skamrost i utenlandske blekker, sine norske tekster til tross. I tillegg har de blitt booket til en haug festivaler, og har sågar turnert med amerikanske Converge. Selv kaller de musikken sin necro’n’roll.

Anbefalt album: De har jo bare gitt ut ei skive, og den kom i år, men den er til gjengjeld knakende god og heter (trommevirvel med økende tempo og volum...) «KVELERTAK»!

Se opp for: Publikummere som har lest programmet for to år siden og tror at de skal se Boney M. Deres ansiktsuttrykk vil gi begrepet «sjokkskadd» en ny dimensjon.

19.15 CYANEED (Main Stage)

Alta-bandet Cyaneed har eksistert helt siden 2004 og har med årene blitt en av de beste merkevarene fra Alta, i lag med Bjørn Wirkola, helleristningene på Storsteinen, storlaksen i Altaelva, Alta IF?og Tore Reginiussen. Bandet spiller rett fram energisk rock’n’roll et sted mellom The Hives og Sahara Hotnights. Nytt på Cyaneed-fronten er at de har fått med seg den stødige og mæææget talentfulle Henrik Gustavsen på trommer, som for noen her i byen er mest kjent for å traktere batteriet i garasjerockbandet Thee Mono Sapiens.

Anbefalt album: Ikke vær feig: Kjøp årets album, «Dr. Daniel».

Se opp for: Altså: Dette er jenter fra Alta. De skal man på prinsipiell basis se opp for. Dernest skal man ikke ikle seg drakten til BUL. Alta-jenter hater BUL!

20.00 JODDSKI (Sn@kk scenen)

Her burde en nærmere presentasjon være unødvendig, men for svimete slappskaller er altså dette det nye bandet til den tidligere Tungtvann-frontfiguren Jørg-1. Som Nordlys’ journalist så treffende skrev da skiva ble sluppet: «Røsten med en pondus og tyngde ingen i norsk hip hop (fortsatt) er i nærheten av. I tillegg kommer det faktum at veteranen fortsatt har den skarpeste og smarteste pennen i bransjen. Kombinasjonen intelligent og smart på den ene siden og kompromissløs faenskap på den andre gjør at Nordeng fortsatt er sjefen». Vi stemmer i!

Anbefalt album: «Krig og Kjærlighet» fra tidligere i år er det som finnes og som du skal sjekke ut.

Se opp for: Sarte og moralistiske foreldre som panisk prøver å stenge ørene til barna sine, for å unngå eksponering av røyking på scenen og en flom av tabuord. Og dét er før Ozzy er på scenen!

21.15 OZZY OSBOURNE (Main Stage)

Ja, hva i djevelens skinn og bein skal man skrive her? Alt vil nemlig føles overflødig. Uansett: Mens en haug opphaussede dilettanter svirrer rundt og kaller seg «legender» og «historiske», er det andre som er det på ordentlig. I en verden av døve parenteser og anekdoter er nemlig Ozzy Osbourne ei av overskriftene i rockens historie; først og fremst som frontfigur i et av tidenes mest innovative band – Black Sabbath – og også som soloartist under eget navn. Ozzy Osbourne er uten sidestykke den største artisten som spiller i Nord-Norge i inneværende kalenderår.

Anbefalt album: Her flesker vi til med to, ett av Black Sabbath og ei soloskive. Da lander vi på Sabbath-klassikeren «Paranoid» (1970) og Ozzy-skiva «Diary Of a Mad Man» (1981).

Se opp for: En overraskende jovial og hyggelig frontfigur. Til tross for et språk som får både Oluf og gamle sjøulker til å vri seg i moralsk forargelse, er Ozzy først og fremst en riktig så trivelig mann på scenen. Også kan du vedde med sidemannen din på hvor mange ganger i løpet av konserten Far kommer til å si «Let’s go fuckin’ crazy!». Jeg setter en kasse kaniner på 14 ganger.