Dette er ikke lenger en «bra» festival, det er en vanvittig bra festival.
SE BILDENE: Ray Davis på Buktafestivalen
| Oddvar Nygård | |
| Publisert 05.07.2009 kl 16:07 Oppdatert 05.07.2009 kl 16:21 |
Skoddeskyene henger nesten i fjæra. Det er nordavind, noen sammenraska, forhutlede plussgrader og nærmere fem tusen mennesker som venter.
Det er lørdag kveld og klart for siste akt i Bukta 2009.
Kl. 22.45 stormer en 65-årig, dresskledd engelskmann inn på scenen. Påstår at han er på «Low Budget», at han på tross av alt fortsatt har sine egne tenner og sitt eget hår, og får Bukta til å synge med fra første låt.
Ray Davies, utnevnt av dronning Elisabeth II til Commander of the Order of the British Empire, er en av de viktigste låtskriverne i rockens historie.
Kinks-klassikerne «Where Have All the Good Times Gone» og «Till the End of the Day» kommer allerede som låt nummer tre og fire.
Han spør oss om dette er en bra festival?
«Yeaaah», roper vi.
«Well, let’s see if we can change that», svarer Davies lakonisk.
Det klarer han med glans. Ray Davies løfter Bukta langt over tåkeskyene og de gode tidene er ikke forsvunnet, de er tilbake. Dette er ikke lenger en «bra» festival, det er en vanvittig bra festival.
Publikumsdyret blir varmere, villere og gladere. Det bølger, det synger og det gliser bredt.
Temperaturen stiger.
Når Ray Davies slipper løs «Sunny Afternoon» og «You Really Got Me» på oss en time etter start, kunne det snødd på tvers uten at noen hadde latt seg nevneverdig affisere.
Til slutt; «Lola», selvsagt, (Bonus, som ikke sto på sett-lista!) Hvis noen i Hamna hadde et vindu åpent, må de ha hørt oss. Perfekt exit kl. 00.02. Helt perfekt.
Døgnvill Ozzy Osbourne per 2010 er mer en entertainer enn en vokalist.
DEBATT: Hva synes du om konserten?
anmeldelser Badass-bandet gikk på scenen akkurat så fandenivoldsk, klisjéstenkt og fulle av faen som de er kjent for. Les mer
anmeldelser Buktaledelsen skal ha ros for å hente inn en klassisk singer/songwriter, da en mann kun bevæpnet med akustisk gitar, en capo og et munnspill på sett og vis kan være vel så rock'n'roll som fuzzgitarer og brautende attitude. Les mer
anmeldelser Det er mulig at Mimmi Tamba bare ikke er i stand til å synge en eneste sur tone. Les mer
anmeldelser I Norge operer Tommy Tokyo i en helt egen kategori. Les mer
anmeldelser Etter å ha snakket med Far tidligere på dagen var jeg smått urolig for hvordan konserten skulle bli.
EGON MØTTE ROKY: Rappy Erickson Les mer
anmeldelser Det ble en real dose stonerrock på Bukta-publikummet likevel. Les mer
anmeldelser Kaiser Chiefs lever opp til sitt live-rykte. Les mer
anmeldelser Lær er seigt, slitesterkt, det er tøft og det kan noen ganger være seriøst sexy. Lærguttene oppfyller minst to av kriteriene. Les mer
anmeldelser Ingen skal påstå at trønderrockerne i Motorpsycho ikke ga jernet. Og det endatil med en sprekksyk trommeslager. Les mer
anmeldelser Dette Tromsø-bandet er noe av det mest grisetøffe som har dukka opp fra mørket i krokene på Kaos. Les mer
anmeldelser
Skånsk, rar og perfekt åpningskonsert.
SE BILDENE: Bob Hund på Bukta
Les mer