Skoddeskyene henger nesten i fjæra. Det er nordavind, noen sammenraska, forhutlede plussgrader og nærmere fem tusen mennesker som venter.

Det er lørdag kveld og klart for siste akt i Bukta 2009.

Kl. 22.45 stormer en 65-årig, dresskledd engelskmann inn på scenen. Påstår at han er på «Low Budget», at han på tross av alt fortsatt har sine egne tenner og sitt eget hår, og får Bukta til å synge med fra første låt.

Ray Davies, utnevnt av dronning Elisabeth II til Commander of the Order of the British Empire, er en av de viktigste låtskriverne i rockens historie.

• SE BILDENE: Ray Davis på Buktafestivalen

Kinks-klassikerne «Where Have All the Good Times Gone» og «Till the End of the Day» kommer allerede som låt nummer tre og fire.

Han spør oss om dette er en bra festival?

«Yeaaah», roper vi.

«Well, let’s see if we can change that», svarer Davies lakonisk.

Det klarer han med glans. Ray Davies løfter Bukta langt over tåkeskyene og de gode tidene er ikke forsvunnet, de er tilbake. Dette er ikke lenger en «bra» festival, det er en vanvittig bra festival.

Publikumsdyret blir varmere, villere og gladere. Det bølger, det synger og det gliser bredt.

Temperaturen stiger.

• SE BILDENE: Ray Davis på Buktafestivalen

Når Ray Davies slipper løs «Sunny Afternoon» og «You Really Got Me» på oss en time etter start, kunne det snødd på tvers uten at noen hadde latt seg nevneverdig affisere.

Til slutt; «Lola», selvsagt, (Bonus, som ikke sto på sett-lista!) Hvis noen i Hamna hadde et vindu åpent, må de ha hørt oss. Perfekt exit kl. 00.02. Helt perfekt.