The BlackSheeps går rett hjem hos både liten og stor, viser det seg. Det er mye takket være fenomenalt talentfulle Agnete Johnsen.

Den 16 år gamle vokalisten har en så lys framtid foran seg at det formelig brenner i øynene mine. Johnsen har en klar, rocka og solid og rett og slett stilig stemme. Man så det da hun hoppet rundt i MGP jr., og man så det i solskinnet i Telegrafbukta lørdag formiddag. Frisk ungdom, gitt.

The BlackSheeps har hatt en turbulent tid i det siste, med utskiftning av to medlemmer og påfølgende mediedebatt. På scenen bærer de ikke preg av det. Ungdommene er lystige, de ser ut til å kose seg, og foruten Johnsen er det egentlig ingen som gjør så mye ut av seg. De spiller bra, smiler og skuer utover sletta titt og ofte. Og på sletta står et folkehav, foreldre og barn, babyer og tenåringer, og alle digger med. Johnsen har lært noen triks fra eldre frontfigurer, og får i gang allsang på deres største hit - «Oro Jaska Beana». Hun lar gitarist Emelie Nilsen kjøre riffene, og byr fram mikrofonen sin så publikum kan brøle refrenget. Og det gjør det. Spede barnestemmer og kraftige mannsrøster kauker ut «Hold kjeft, hund!» av hjertets lyst.

Det er ganske trivelig. Men det er viktig å understreke at The BlackSheeps er mye mer enn MGP jr. De jobber, og kommer nok til å fortsette med det ei stund, med å skape seg et eget navn, og det tror jeg de skal klare. Eksempelvis mener jeg at andresingelen «Edwin» melodisk sett var vel så bra som «Oro Jaska Beana», og den talentfulle gjengen har nok mer på lur.

Det meste av materialet de spilte i Bukta lørdag kom naturligvis fra debutplata «Blacksheeps», og der finnes mye fint der.?Musikken er dog nokså enkel, og tekstene har definitivt et utviklingspotensial - men så har da Blacksheeps veldig mye tid til rådighet også, da. Og med bjellesau Johnsen i front skal det mye til for å hindre denne gjengen å vinne over mer enn bare buktapublikummet.