Nei, hva skal man si? Av det lille som faktisk var leselig av notatene mine underveis fant jeg «Fy faen så bra!» Ingen musikkfaglig sterk vurdering, ei heller en setning som utmerker seg ved spesielt sober språkføring.

Men som sagt; hva skal man si? Når Madrugada går av scenen, og man står der med hakaslepp til bakken, et salig glis rundt kjeften og en følelse av å få sitte ved juletreet som femåring og nettopp ha fått nøyaktig det man ønsket seg, men innerst inne ikke turde å håpe på.

BILDER: Bukta: Artister 2008 fredag

Mulig jeg bommer litt, men jeg talte kun 12 låter i løpet av hele konserten inkludert ekstranumrene «Electric» og «Kids Are On High Street», men himmel som bandet jobbet seg gjennom sine 12 utvalgte heldiggriser fra både tidlig og seint i karrieren. Og himmel som Bukta tok av. Robert Burås er erstattet av to gitarister, såpass må det være. Det er bare å slå fast, duoen Alex Kloster Jensen og Cato Salsa fikser biffen, og tilfører Madrugada en ny dimensjon.

Lydbildet er ofte tyngre, mer massivt – bandet snekrer oftere enn før opp fete gitarvegger. Det kler det mektige låtmaterialet. Madrugada har rutinen, tryggheten og Sivert Høyem. Det har ikke forhindret bandet i å ta nye steg. Hver enkelt låt ble angrepet som var den et livsverk. Eller et sjelfullt vesen av kjøtt og blod som på Bukta ble vrengt og utforsket fra overflaten og helt ned i bunnen.

BILDER: Bukta: Publikum 2008 fredag

Versjonene var lange, mektige, tunge, hypnotiske og rå – men aldri satt man med følelsen av utværing. Etter en fet start med «Whatever Happened To You?» kom det første store høydepunktet i «New Woman, New Man»; Cato Salsa på lekkert piano, en massiv gitarvegg og en frådende Høyem i front. Aldeles mesterlig, og for min del føltes det som om hele Bukta kunne sluttet der.

Men det var før jeg fikk høre hvor utrolig godt en nyoppusset «Black Mambo» kledte et fettdryppende hammondorgel, funky i det ene sekundet – mot grensen til syrejazz i det neste. Madrugada har imponert meg sønder og sammen mang en gang, det blir likevel feil å si at jeg har hørt dem bedre før. Bandet holder sitt eget skyhøye nivå, men er samtidig i utvikling.

Noe å trekke? For kort. For kort.

BLOGG: Enig med anmelderen? Si din mening på Buktabloggen!