Dum Dum Boys - Buktafestivalen 2008.
Ikke den mest spennende bookinga til Bukta, det er tross alt bare to år siden de sto på programmet sist. Men (Allah og) herregud, det er jo Dum Dum Boys!
BILDER: Bukta: Artister 2008
En kontant «Mitt hjertes trell» åpnet ballet, og viser tidlig at Dum Dum Boys ikke har tenkt å ta turen nordover uten å levere varene. Og varene er selvfølgelig den imponerende rekka av moderne, norske rock-klassikere disse trønderne har på samvittigheten. Kom de? Selvfølgelig. «Englefjes», «Slave», «Møkkamann», «Boom Boom», «En vill en» og ja, en eller annen vise jeg tror de kalte for «Splitter pine». Allsangen runget, tusenvis av hender i været og ei scene omkranset av uanmeldt midnattssol. Det blir ikke direkte utrivelig.
BILDER: Bukta: Publikum 2008 torsdag
Rutine er en fin ting, å flyte på den er ikke like stas. Følelsen av det siste snek seg dessverre inn tidvis under den knappe halvannen time lange konserten. En stødig leveranse, men ingen overraskelser, ikke noe uventet, intet nytt under midnattssola.
Bandet er stødig, og i front har de tross alt Prepple, en av norsk rocks mest karismatiske frontfigurer. Torsdag beholdt han skammelig nok skjorta på under hele konserten. Viste bare noen glimt av (bar) mage – det var forsåvidt mer enn nok til å få damer i alderen 20-50 til å hvine så det dirret i eggstokkene. Man har jo sett Dum Dum Boys noen ganger før, opptil flere av gangene har vært bedre og mer forrykende enn på torsdag. Men igjen; (Allah og) herregud, det er jo Dum Dum Boys. Det blir jo fest.