Woven Hand startet som et soloprosjekt for den tidligere vokalisten i det smågotiske countrybandet 16 Horsepower, David Eugene Wiliams, og har per i dag utviklet seg til å bli et habilt firemanns band.

Dessverre ble torsdagens konsert aldri den høyreligiøse sermonien man vet at de amerikanske gutta kan levere.

Etter en sabla kraftig åpning på konserten glir sangene mer og mer over i hverandre, og Williams får derfor ikke med seg publikumerne foran hovedscenen – selv om det skal tas med at et band med en så stor kjærlighet til mollakkorder kan slite med akkurat det.

BILDER: Bukta: Publikum 2008

Det er mye kunst i det Woven Hand spiller, og høydepunktene er relativt klart melodiske Dirty Blue, og Winter Shaker – bandets kunstneriske høydepunkt.

Vokalist Williams skal bortsett fra en stålsolid stemme også ha ros for at han tidvis gestikulerer og har kontakt med publikum – en sjeldenhet fra hans side.

Få ganger har jeg sett en mann rocke så heavy – sittende på en stol.

Tidvis trollbinder nemlig Woven Hand Bukta-publikummet, på en måte nesten bare de kan gjøre: Nemlig å få publikum til å holde fullstendig kjeft – og bare nyte musikken.

Og i de øyeblikkene var det kanskje ikke tilfeldig at sola strålte i Telegrafbukta.

Det må dog legges til at resten av band sto som saltstøtter store deler av konserten, og akkurat det matcher ikke den småmaniske vokalisten deres.

Vi skulle dessuten så gjerne hørt flere sanger fra det tidlige Woven Hand-materialet.

BLOGG: Enig med Anmelderen? Skriv i Buktabloggen!