En sein kveldstime får vi tak i Maiken Lorentz på telefon. I Hollywood er det tidlig ettermiddag, vårdagen er varm og 22-åringen fra Tromsø har ei travel uke foran seg.

– Onsdag er det «headshot», da må jeg til fotografen og ta nye bilder. Torsdag og lørdag er det «showcase», det vil si at jeg får vist meg fram for minst 30 agenter. Vi var 20 av 200 som etter audition ble plukket ut for å møte dem, forteller tromsøjenta.

Lykken er en god agent

– Hva skjer på showcase?

– Da må vi foran kamera for hvert agentmøte. De fleste agentene denne gang er reklameagenter og jeg har øvd inn noe fra en pepsireklame som jeg kan framføre. Hver reklameagent har også et byrå med folk som representerer teater og film, og er de folkene der, har jeg en dramatisk monolog fra et teaterstykke jeg kan gjøre, forteller Maiken.

Hun kom til Hollywood for halvannet år siden etter å ha gått på skuespillerlinja på Danvik folkehøyskole i Drammen. I USA kom hun inn på skuespillerskolen Lee Strasberg Institute, ei utdanning hun var ferdig med for et halvt år siden.

– Det siste halve året har jeg gått på andre skoler og deltatt på auditons. Hver uke er ganske travle med auditions, men denne uka er det ekstra stressende fordi agentene ville ha nye bilder.

– Det er viktig med bilder?

– Ja. Jeg har tatt to runder med «headshots», men alle ville ha nye bilder. Det er businesskortet, det er det man blir kalt inn for.

– Er det viktig å få en god agent?

– Ja. Da kommer man på audition til større filmer og ikke bare de små, independentfilmene, sier 22-åringen, som har ett ønske: Å spille i film.

Til nå har hun hatt en liten rolle i én independentfilm. Der spilte hun en snobbete og frekk collegejente som ender med å bli ranet.

– Tror du vi får se den i Norge?

– Nei, det tviler jeg på, ler Maiken.

Oscar og Jack Ass

22-åringen bor midt i Hollywood, ikke langt unna Kodak Theatre der den store Oscar-festen nylig fant sted.

– Da var det helt kaos her med 500 politifolk på gata og umulig å komme seg forbi.

– Så du fikk ikke sett stjernene?

– Jeg prøvde ikke heller. Her ser man kjendiser hele tida, sier Maiken, som f.eks. bor i samme bygning som guttene fra Jack Ass.

– De har vært i Tromsø! Det er jo råartig. Vi har snakket om Tromsø, sier Maiken.

Selv har hun ikke vært hjemme på over ett år. Da er det greit at det finnes andre tromsøværinger i Hollywood. Som Cecilie Bull (25). Hun har gått på universitetet USC på film- og skuespillerlinjen, har gjort en film med Swedish Bikini Team (Never say never mind) og skal antakeligvis gjøre oppfølgeren Moonbreaker. Ellers leter hun etter en ny skuespillerskole å gå på og gjør også modelljobber innimellom.

– Hun bor også her og vi møtes iblant, spiser lunsj og prater tromsødialekt! Og tromsøbandet Hangface bor ikke så langt unna meg. De holder på å spille inn plate og gir konserter. Jeg møtte dem seinest i går, så vi er litt sosiale i lag når vi ikke jobber for det er vanskelig å få seg ordentlige venner her i Hollywood, forteller Maiken.

– Er det hardt å skulle prøve seg som skuespiller i Hollywood?

– Ja, det er veldig hardt. Det er så mange om beinet, alle kommer hit for å bli skuespiller, sier Maiken, som aller helst vil gjøre drama eller komedie.

Kvinneroller

– Hvem er favorittskuespilleren?

– Ben Kingsley er utrolig bra. Av kvinnelige må det bli Meryl Streep og Emma Thompson.

– Hva med drømmerollen?

– Angelina Jolies rolle i Girl, Interrupted. Den så jeg første gang da jeg bodde i Norge. I filmen får hun vist en helt annen side av seg selv. I de fleste roller som er skrevet for kvinner skal kvinnene være pene og vakre. Og en kvinnerolle som i Monster kommer bare en gang hvert skuddår.

– Men er det ikke vanskeligere å skulle etablere seg som skuespiller i Hollywood enn her hjemme?

– Jeg tror ikke det. Det produseres ikke så mange sånne roller i Norge. Her er det tross alt bare filmindustri, mens i Norge er det veldig vanskelig å komme inn i filmmiljøet. Forskjellen er at her prøver man å lure deg hele tiden.

– På hvilken måte?

– Folk gir seg ut for å være noen andre enn den de er, at de prøver å ta pengene dine eller bli romantisk involvert med deg. Man må være veldig forsiktig.

– Hvor lenge blir du?

– Så lenge jeg klarer, så lenge jeg holder ut. Jeg trives veldig godt, men jeg savner selvfølgelig Tromsø. Det er stor kulturforskjell.

– Hva er den største?

– Folkene. Hjemme er det sånn at hvis man sier at man skal ringe, så ringer man. Sånn er det ikke her. Også været, da.

– Hva er temperaturen nå? Er det varmt?

– Hallo! Det er kokvarmt! Det er nesten så man ikke kan gå ut.