Sondre Lerche har vært «ung og lovende» lenge, for lengst fått snill gutt-stempelet og knallkritikker for sin nye plate Two Way Monologue. I går var han i Tromsø for å møte publikum. Det er han veldig glad i.

Sjarmbombet

– Det er et stort privilegium. Når man bor i Bergen, blir det nesten like langt å reise til Roma som til Tromsø. Det å reise og møte folk, og treffe mennesker som er interessert i musikken min er jo helt fantastisk, sier Sondre Lerche.

– Dessuten er det ikke så mange sjanser for de som er under atten til å møte meg, og det får de jo på disse konsertene i butikkene. De får hilse på, og jeg skriver litt autografer og slikt, legger han til.

Vi er omtrent blitt bombet av Sondre Lerche i det siste.

Sjarmbombet, vil sikkert noen si. De fleste kanaler, blekker og nettsteder har gitt den sympatiske bergensere langt mer enn sine gjennomsnittlige femten minutter. Akkurat som sist, da han var veldig ung og lovende, og fikk størsteparten av oppmerksomheten under by: Larm i Tromsø.

– Men du blir fremdeles kalt «ung og lovende»?

– For meg betyr lovende at man har noe å bevise, at man har litt igjen før man leverer. Jeg har levert to album jeg er fornøyd med. Men samtidig høres det å være etablert som artist fryktelig kjedelig ut, sier Sondre.

Den vanskelige andreskiva

«Den vanskelige andreplata» har fått ganske nøyaktig de samme terningkastene som debuten Faces Down fra 1999. Men er egentlig andreplata så vanskelig?

– Dere kommer til å skrive det samme når tredjeskiva kommer, smiler han.

– Men jeg hadde en følelse av at denne måtte være bedre, at den måtte stikke litt dypere. Jeg var bare sytten da jeg lagde den forrige. Nå er jeg litt eldre, og da blir man jo litt klokere og slikt, sier han.

Men klokskapen har kanskje sine baksider, også.

– Det tar mye lengre tid å lage låter nå. Da jeg lagde den forrige platen, hadde jeg nettopp oppdaget at jeg kunne skrive sanger, og det kom av seg selv. Men nå er den første forelskelsen over. Nå må jeg søke og jobbe mer. Man vil jo hele tiden bli bedre, sier Sondre Lerche.

Min mann Johansen

Nå venter en omfattende Norgesturné, før USA og Canada står for tur i april. Alle datoene er ikke klare ennå, så det er ikke sikkert han kommer til Tromsø. Men det er en tromsøværing han har et veldig nært forhold til: EMI-sjef Per Eirik Johansen.

– Han er på en måte «min» mann, hvis du skjønner. Du finner ikke mange slike i denne bransjen.

– Hva mener du?

– Han er et uvanlig innslag på det nivået han jobber; helt i toppen. Han er en «musikk-geek», og han står for det han sier. Det er det ikke alle som gjør. Dessuten lar han meg gjøre det jeg vil, og det er egentlig alt jeg trenger, sier Sondre Lerche.

I helga skal han spille under utdelingen av Spellemannprisen – som han selv fikk for to år siden. Som «årets nykommer».

– Det er alltid gøy å være der. Vite at man blir sett, og all glamouren...

– Det er jo ikke så mye av den ellers i norsk musikkbransje.

Gleder folk

Nå skal han spille, spille og spille. Men selv om musikken er det Sondre Lerche gjør, har han aldri følelsen av å være på jobb.

– Det handler om kommunikasjon, om å få musikken ut til folk. Musikken er det enkleste virkemidlet for å glede folk, sier han.

Og har tydeligvis gjort akkurat det. Igjen.

– Hva er de beste tilbakemeldingene du har fått?

– Det er de som sier at den svingte fint, at den er uforutsigbar og at den vokser etter hvert.

– Enn dårlige? Er det noen som ikke liker den?

– Nei... Jo, det var én. Men jeg sier ikke hvem han var, for jeg vil ikke at han skal få noen oppmerksomhet! Sier Sondre og ler.