VELKJENT: Geir Zahl, Helge Risa og Janove Ottesen i velkjent positur. Foto: Bjørn Lockertsen

Majestetisk maestro

Kaizers Orchestra har kontroll på mer enn kontinentet.

Morten Rydland Høyning
Morten Rydland Høyning Profil E-post
Publisert 27.04.2012 kl 00:10 Oppdatert 27.04.2012 kl 00:37

Tips en venn på e-post:


Foto: Bjørn Lockertsen

Konsert med Kaizers

Om lag 900 publikumere så Kaizers Orchestra spille på Kulturhuset. Ser du noen du kjenner?


Kaizers Orchestra er på en omfattende turne i forbindelse med den middelmådige skiva Violeta Violeta vol 2. Torsdag nådde sirkuset Tromsø.

Se bildeserie fra konserten

På plate innfrir ikke del to av den romaniske tragedien om Violeta, men det er noe helt annet når maestro og sirkusdirektør Joanove Ottesen og bandet hans entrer scenen.

Kaizers Orchestra tilhører ikke favorittene til undertegnede, men likevel fortsetter de å imponere som liveband.

Rogalendingene har vært i hver en krok av landet vårt i løpet av de siste ti årene, og det er ingenting med konseptet deres som overrasker lengre.

Man skulle kanskje tro at suksessoppskriften med oljefat, felger, lampeskjermer og vodkashotting nærmet seg oppbrukt, men den gang ei.

Ottesen er fortsatt en svært karismatisk og autoritær frontfigur, og tar kontroll på sitt publikum fra første strofe.

I ett med verden og Tusen dråper regn fra sisteskiva, samt Knekker deg til sist åpnet ballet, før Ottesen trakk pusten og spurte et allerede ekstastisk publikum om de hadde det bra.

Selv angret jeg på at jeg glemte øreproppene mine. Ikke for at musikken var så høy, men fordi publikum hylte så intenst, og ofte.

Det at gitarist Geir Zahl byttet fra sin sedvanlige Jaguar til en Telecaster var tydeligvis også verdt en øredøvende jubel. Full fest ble det også da Ottesen kom på scenen med en basstromme på magen, sånn som i korpsene.

Tidvis overdøvde applausen til og med bandet.

Showet framstår som nøye koreografert. Det blir blant annet tydelig når maskot, organist og mannen med gassmasken, Helge Risa, tar opp en serviett fra brystlommen, og tørker svetten av pannen etter at han har sunget i megafonen på Svarte katter & flosshatter. Under Døgnvill i høst gjorde han akkurat samme manøver med en kam. Da hadde han hentesveis, nå som han er skallet er kammen erstattet med en serviett.

Små detaljer som denne gjør at jeg er spent på hva jærbuene kan finne på når de senere i år skal lansere siste del av trilogien om Violeta. Det er nemlig en musikal.

At bandet er velrennomert som liveband er uansett forståelig - og fortjent. Etter nærmere 60 konserter hittil i år var det et orkester i toppform som gjestet Tromsø.

Konserten i Kulturhusets storsal varte i to timer. Likevel var både band og publikum like entusiastisk hele veien.

900 mennekser synger - og svaier med - til det "konstruerte" avslutningsnummeret Hjerteknuser. Alle vet at bandet - som alle andre - spiller kostbar, og at de vil komme tilbake. Men tre låter som ekstranummer holder ikke.

Kaizers gir dem det de vil ha, og konserten avsluttes med rolige Die Polizei. Fansen er ikke tungbedt denne gangen heller, og Ottesen og gjengen blir sittende på scenen og lytte til det store koret i salen.

På forsiden nå


...

Søndag tennes julegrana - men det blir trolig uten snø

Temperaturer rundt null og tørr luft gir dårlige utsikter for hvit adventshelg i mesteparten av Nord-Norge

...

Britt betalte for parkering - men lappen ble lagt opp ned

- Jeg kommer aldri til å parkere hos Europark igjen, sier Johansen.