...
NY SKIVE: En irritert Morten Harket glipper såpestykket for n¿te gang, og bestemmer seg for å kalle den nye plata si for «Out Of My Hands».
 

Denne skiva kan 90-tallet få tilbake

MORTEN HARKET «Out Of My Hands» (Universal Norway)

Danny Julio Pellicer
Danny J. Pellicer Profil E-post
Publisert 17.04.2012 kl 22:00 Oppdatert 18.04.2012 kl 10:42

Tips en venn på e-post:


...
.

Dårlig fantasi eller en overdreven klokketro på egen storhet? Eller enda verre; begge deler i uskjønn forening? Etter å ha hørt låtene «Scared of Heights», som åpner ballet, og «Burn Money Burn», blir jeg sittende å undre. Førstnevnte er en Espen Lind-cover, den andre er Kents store landeplage «Kärleken väntar». Begge store og velkjente hits for sine opphavsmenn. Ingenting galt med coverversjoner, det er en velprøvd og ofte vellykket øvelse i populærmusikkbransjen. Det er imidlertid noen suksesskriterier som bør være på plass; originallåtene bør tilføres noe, coverartisten bør kunne få de til å skinne i et annet og overraskende lys - og det er selvfølgelig mest spennende med et interessant valg av låter.

Morten Harket oppfyller ingen av kriteriene.

«Scared of Heights» tømmes for sin akustiske mandolinsjarm, og står igjen som en grå falsettklump. Kent-coveren er lagt så tett opp til originalen at manbare blir sittende og spørre seg om hva i all verden som er vitsen. Det er som om Morten Harkets selvbilde er såpass grandiost og svært at han ser på seg selv som en slags popengel som kan stige ned fra det høyeste med sekken full av skimrende falsettstøv, og ved sitt blotte nærvær få hva som helst til å skinne ytterligere. Ellers så har mannen bare dårlig fantasi. Og laber tilgang til låtskrivere.

Hva så med resten av «Out of My Hands»? Er du blodfan av Harket og synes a-ha var aller best etter år 2000, så kan du trygt bla opp for Harkets siste. Harket seiler videre i velkjent og trygt a-ha-farvann. Forsøksvis melodiøs pop, et synthtungt lydbilde og Harkets melankolske falsett svevende over det hele.

Det eneste jeg hører er et helt greit popalbum som ikke gjør noe som helst med følelseslivet mitt bortsett fra å fremkalle en lett irritasjon. Morten Harket kan synge så bra som bare det, uten skikkelig materiale å jobbe med - nytter det ikke. Irritasjonen går også på produksjonen av dette albumet. «Out of My Hands» står og stamper statisk på stedet hvil. Den byr ikke på sjarmerende synthretromoro, og klarer heller ikke å fremstå som tidsriktig og framoverlent. Selv om det er et par tilløp til gode refrenger her, mangler men friskheten god pop trenger.

Dette er et album som 90-tallet trygt kan få tilbake. Jeg betaler portoen.

På forsiden nå


Se hvem som har flyttet inn hos Torgeir

- Vi driver klatretrening i sofaen

Se hvordan TIL feide Strømmen av banen

Se alle målene fra 4-0-seieren her!