...
Foto: Bjørn Harald Larsen
Tromsø Byorkester - Ishavskatedralen 18.mars 2012 - Nesten fullsatt. 

Ildfullt

Orkesteret har e iherlig blanding av eldre, erfarne og unge fremadstormende musikere.

Publisert 18.03.2012 kl 21:53 Oppdatert 18.03.2012 kl 22:02

Tips en venn på e-post:



Tromsø Byorkester

Edvind Groven: Hjalar.Ljod

Edward Elgard: Serenade for strykeorkester i e-moll

Peter Tsjaikovskij: Symfoni no. 4 i f-moll, Opus 36.

Dirigent:Maria Medbye Tollefsen.

Maria Medbye Tollefsen er tilbake på dirigentplassen i Tromsø byorkester. Og hun er jaggu ikke "mørkeredd" når hun nå har tatt fatt på jobben med å få nærmere 50 amatørmusikere til å få samklangen til å lyde slike den skal i et godt orkester. Hun nærmest kaster musikerne ut på dypt vann, men jaggu har hun også gitt dem selvtillit nok til å berge seg på land i gor behold.

Det var intet lett og enkelt program hun inviterte oss til "gjendebut-konsert" med.

Et tordenvær av lyd, saftig og krevende er Eivind Grovens vrek Hjalar-Ljod. En skikkelig aperitiff før selve hovedretten: Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4, et verk som nesten kan bringe dommedag over et orkester som ikke erhelt på hugget og griper tak i komponistens melankolske stemning, i hans jubel og glede, og ikke minst hans heftige temperament.

Og så en liten "hvilerett" mellom de to verkene, hvor ikke minst blåserne ble satt på skikkelig prøve, et lite verk i form av Elgars Serenade for strykeorkester i e-moll.

Den største interessen var nok likevel rettet mot framføringen av Symfoni no. 4. Jeg kan ikke huske å ha hørt den spilt i Tromsø tidligere. Et verk som fikk nokså blandet mottakelse da det var klart i slutten av 1880-årene. Det er Ikke spilt så ofte, selv om den har i seg en stor spennvidde av musikkens mange fasetter i seg. Her gjenkjenner man biter av symfoni nr. 5, og aner vi ikke også litt av kraften i Overtyren til 1812?

Hvordan maktet så Tromsø byorkester å formidle dette verket? Stort sett aldeles utmerket. Naturlig var det også små feilskjær, blant annet synes jeg ikke samspillet fungerte perfekt i første satsen, men likevel med en pondus og kraft og eleganse. Det tok ikke lang tid før de enkelte instrumentgruppene smeltet herlig sammen.

Krevende for musikerne? Ja visst, men med ildfullt temperament og en dirigent som syntes å ha den fulle kontrollen, ble dette en veldig stor musikalsk opplevelse for meg. Her holdt man trykket der det var nødvending, men også den stille varsomheten og ømheten som det også var plass til i verket. Litt ekstra øving før Rigaturen, så kommer mottakelsen der til å bli like stor som søndag kveld i Tromsø.

Tsjaikovskijs 4. symfoni er jo utrolig variert, og her slipper man til hver enkelt instrumentgruppe, noe som selvsagt fanger publikums ekstra store oppmerksomhet. Jeg syntes orkestrets medlemmer også på dette området viste strålende innsats. Her danset fingere over strykeinstrumentene, og det lød utmerket fra blåserne- både sammen og hver for seg. Det skal de også ha ros for under framføringen av Eivind Grovens spennede verk. Her hørte man både rop og lyd fra de dype skogene, saftig og kraftig.

I Elgars Serenade synets jeg man i 3. satsen fikk best fram essensen i verket.

Tromsø byorkester vil utvilsomt under ledelse av Tollefsen ta skritt i riktig retning ved å våge å satse nytt, og ikke minst på spennende og flere ukjent verker. Orkesteret har e iherlig blanding av eldre, erfarne og unge fremadstormende musikere. Ikke minst for sin dristighet over programvalget i går, triller jeg terningen på en varsom femmer.