Med et symfoniorkester som stadig tar steg mot det perfekte, et kor med over 50 sangere som i høyeste grad hadde lært sin lekse i løpet av kort tid, med dansere uten feiltrinn- og ikke minst med profesjonelle operassangere – ble operaelskerne i Tromsø fullstendig forført.

Ikke minst takket være Carmen selv, Ingebjørg Kosmo. Hun er landets ubestridte Carmen. Frekk og forførende, slu og målbevist. Ei kvinne som ikke lot seg klø på nesen, og som måtte bøte livet på grunn av sjalusi, nettopp ei slik Ingebjørg ga oss.

Operaen Carmen ble en skandale da den ble framført for første gang for 135 år siden. Men nå har verdens, og Tromsøs operaelskere, trykket den til sine bryst.

Det er 15 år siden operaen i sin helhet ble framført i Tromsø, også da med Ingebjørg Kosmo i rollen som Carmen. Da ga ikke byens befolkning seg før den var blitt spilt seks ganger i Kulturhuset. Denne gangen måtte vi nøye oss med en liten sceneplass der selve det fysiske dramaet utspilte seg, foran et orkester med godt over 60 musikere og stort kor helt i bakgrunnen.

Men fri og bevar, det kan bli god underholdning også av det. Særlig når alle de som var på scenen viste så enorm dyktighet.

Etter en bitteliten forsiktig start, tok koret seg opp med både styrke og presisjon til karakteren meget pluss.

Det har vært spennende å følge utviklingen til Nordnorsk Opera-og symfoniorkester. I løpet av et år, har dirigenter Christian Lindberg bokstavelig talt løftet det opp til nasjonalt toppnivå, og gjort det klar til å erobre internasjonale scener. Mandag kveld var det bedre enn noen gang. Så samspilt, så varsom, men også så voldsom når det krevdes. Jeg har rost blåserne tidligere. Mandag var de helt vidunderlig. Fløytistene ikke minst. Orkesteret var opptrådte med en sikkerhet og stødighet man gjenkjenner av store orkestre med mye lenger levetid bak seg, og det var ikke tvil om at de lystret hver lille vink fra sin dirigent. Et orkester som jeg er sikker på kan nå store høyder også utenfor være grenser.

Det kan ikke være så enkelt å framføre selve operahandlingen på en liten sceneflekk, og med et stort orkester og kor bak ryggen. Men de erfarne solistene tok utfordringene. Selv om noen av ordene forsvant for meg, var det neppe noen i den fullsatte salen som var i tvil om hva dramaet handlet om.

Fremst i rekke av solistene var Ingebjørg Kosmo og Thor Inge Falch, som henholdsvis Carmen og den dødelige sjalue soldaten Don Josè. Både i soloframføringene og i duettene trollbandt de oss.

Men også de andre solistene viste at vår egen landsdel også kan fostre utmerkede operasangere. De fleste kommer fra Nord-Norge. Et av de andre høydepunktene var da Espen Langvik inntok scenen med Toreador-arien, og koret fulgte opp. Det var fristene å synge med de praktfulle og fengedne melodiene.

Framføringen av Carmen ga oss en smakebit på hva god opera kan være. Det er bare å ønske Nordnorsk Opera- og symfoniorkester velkommen tilbake til Tromsø – med en hel opera på programmet. At også den vil bli mottatt av fullsatt sal- og bejublet med trampeklapp og stående ovasjoner, slik Carmen ble, er jeg ikke i tvil om.