Det er mørkt på kveldene nå. Så langt sør er vi kommet. Vi skulle telte i natt, men vi har ennå ikke sett noe som ligner campevær. For å være ærlig er det ikke mye som ligner sommer en gang. Vi tok en «liksom - camping» og leide oss ei hytte.

Akkurat nå kjører vi i Oppland. Det er helt utrulig vakkert her. Alle husene og gårdene er annerledes enn i nord. Alle er malt i mørk brun eller i svart. Bygdene her ser ut til å være tatt rett ut fra en reklame for Vossafor.

Les 1. kapittel av Dagnys blogg her

Siden forrige spalte har vi spilt i Tromsø, Alta, Narvik og på Andenes. For å oppsummere kan vi jo begynne på begynnelsen. Vi spilte i Tromsø på en torsdag. Jeg kan ikke huske sist jeg var så nervøs for en spillejobb. Men for en kveld! Hele bandet storkoset seg. Det var deilig å endelig få vise familie, venner og ukjente noe som man har jobbet med så lenge og er stolt av. For det er vi. Vi håper og tror at publikum hadde en like fin kveld som vi hadde.

Vi begynte tidlig på turen til Alta. Vi spilte i Alta på fredag. Vi brukte syv og en halv time opp dit. Jo nærmere vi kom Alta, og jo flere biler som suset forbi, skjønte vi at en altaværing hadde brukt ca. halvparten av den tiden vi brukte. Veien opp dit er veldig fin. Vi, og alle turistene med bilskilt fra Tyskland og Spania, stoppet på toppen av Kvænangsfjellet for å ta bilde med utsikten i bakgrunnen.

Les 1. kapittel av Dagnys blogg her

Alta var veldig gøy! Vi spilte på City Scene. Det første som møtte oss var en tre meter høy stolpe fylt med ansiktet mitt. 20 plakater, tett i tett, ved inngangspartiet. Da var det gitaristen min som sa: «Surrealistisk». Vi måtte ta et bildet med stolpen i bakgrunnen.

Etter konserten var ikke folk redde for å gi oss tips. I følge en trommeslager vi møtte var det helt klart hva som måtte forbedres: vi måtte innføre en trommesolo eller to. Vi måtte heller ikke være redd for å la trommer og bass jamme litt. «Teeease publikum», sa han. Vel, det får bli på neste turné.

Når man kjører langt, kan man ikke forvente at alt skal gå på skinner. I all hast, for å rekke fotballkamp i Tromsø (!), glemte Joël sekken sin i Alta. På veien tilbake gikk vi tomme for bensin. Etter min mening var det det beste som kunne skje. Vi slapp å kjøre helt tilbake og i mellomtiden fikk vi spilt frisbee i go’været. Nå kan vi i alle fall si at vi nøt det eneste go’været vi har hatt. Værgudene spiller sjeldent på samme lag som meg.

Det ble mye fram og tilbake mellom konsertscenene og Tromsø de første dagene. I mellomtiden tok vi oss en tur på byen. Trommisen min ble henrykt da vi fant engelsk øl på byen i Tromsø, i like henrykt da han innså at han måtte betale 178 kr for to flaskeøl. Det var siste øl han skulle drikke øl på byen i Tromsø i alle fall.

Les 1. kapittel av Dagnys blogg her

Det er fint å vise guttene hjembyen, men selv gleder jeg meg til å endelig komme meg ordentlig ut på veien. Sove i soveposer, i hytter, møte kjente og ukjente, spille på nye scener og virkelig oppleve turnélivet.

Alt i alt en har vi hatt kjempefin start på turnéen som vi nå er mitt oppi, og jeg håper fortsettelsen blir like flott! Norge venter. Jeg gleder meg og håper du følger med videre.

- Dagny