Lyden av Liverpool:

Høylytte scousere og folkinspirert musikk.

Da var plutselig Liverpool bare en liten prikk på kartet igjen. På seks timer har vi rukket å bli svindlet av en hyggelig taxisjåfør, nesten mistet toget til London og nesten mistet flyet til Tromsø. Vi hadde ti kilo klær for mye, to surfebrett, 3 gitarer, to bagger og tre cymbaler for mye i innsjekkingen, uten å måtte betale for det. Gatwick er herved verdens beste flyplass. Nå sitter vi 10 000 fot over de siste tre månedene.

En unge i baksetet sitter konstant å sparker meg i ryggen. Alle snakker norsk. Det koster 70 kr for en liten øl. Liverpool kjennes allerede fjernt ut. På Norwegians sete 01 F sitter jeg og gleder meg til å komme hjem å kjenne lukten av den skitne, engelske byen på klærne mine.

Jeg har funnet himmelen. Et øvingsrom med fire svette gutter på en musikkskole i Liverpool. Liverpool, der jeg har tilbrakt de siste tre månedene, er kjent for Beatles og fotball og.. vel, Beatles igjen. Jammen lever de lenge og godt på Beatles, skal jeg si dere, men leter man litt lengre, finner man straks masse ny og spennende musikk. LIPA, Liverpool Institute of Performing Arts, bidrar mye med sine talentfulle, og ikke minst ivrige elever.

Til tross for at 9 av 10 jeg har møtt er under 23 år, er musikken og musikerne modne for alderen. Hver kveld i Liverpool er som Blårock på under Buktafestivalen, Verdensteateret under elektronikafestivalen, Jernbanen før TIL kamp. Hver kveld er en fest. For oss som ikke liker lårkorte kjoler, neonlys, falske øyenvipper og dunkemusikk, så finnes det uttallige steder hvor du kan gå og høre livemusikk opptil flere kvelder i uken. For meg er nå lyden av Liverpool høylytte scousere og kanskje spesielt folkinspirert musikk.

Et typisk band/artist, som ennå ikke har noe label, spiller konserter opptil flere ganger i måneden i forskjellige byer. De er enorm på profilering og har masse stå-på vilje, men i likhet med Norge er det vanskelig å tjene penger på musikken. Selv var jeg med og sang med en engelsk artist i Leeds. Tom Speight, som han het, har flere hundretusen treff på myspace, men fikk 200 kr for jobben han gjorde.

I tillegg til en liten boks med Beatlesplekter og en bok om «How to speak scouse» har jeg tatt med meg en liten del av England, og dette inspirerende musikkmiljøet, hjem. Oliver Hardaker og Louis Querelle sitter ved siden av meg. Trommis og pianist. De sitter å ser ned på norske fjell og fjorder nå. Sammen er vi seks stykker som skal utforske Norge på langs de neste to ukene. Fra Alta i nord til Stavanger i sør skal vi spille på elleve forskjellige scener over femten dager. Min første turné. Joël Schwalenstöcker, Sjur Vonen og jeg har stått i spissen av «turnékomiteen». Én ting skal være sagt: turnéplanlegging er søren ikke no’ spøk. Vi kunnet hevet oss med i NM i e-mail skriving og telefonering.

Det er denne turneen spalten skal handle om. I løpet av to uker mellom 10. Juni og 25. Juni skal vi jevnlig sende inn noen ord om turnélivet langs norske veier til nordlysleserne.

Når alt kommer til alt, er det ingenting som føles bedre enn å sitte på flyet på vei til Norge og vite at man har to uker med turné foran seg.

- Dagny