Åpningsnumret traff midt i blinken. Så var showet i gang.
«Det var ved halv sju-tiden tirsdags kveld at de beryktede skurkene tilknyttet Tromsøpalen erklærte seg skyldig i å ha tatt livet av Dårlig Humor», står det i den ene notisen på forsiden av programmet. Den er formet som en gammel avsiforside. Årets tema er mafia. Vi er på «Tromsøpalmen» sin revy «Vi e smud og kriminell».
Åpningsnumret heter nettopp «Smud og kriminell», og det første skuddet treffer blink.
Ina-Kristin Johnsen leder an i hvit dress med en rå fremførelse av åpningssangen. Resten av gjengen på scenen gjør også en flott jobb med dans og sang.
Stemninga er satt.
Johnsen er en av de som utmerker seg også gjennom resten av revyen. Hun har en sikkerhet og troverdighet på scenen både når hun synger og spiller som når langt utover bakerste rad. Hun løfter nummer som «1 av 10», og får salen til å trimme magemusklene litt ekstra på slutten i «Fest setebeltet». Det siste er det numret som uten tvil fremkalte mest latter hos publikum.
Men hun er langt fra alene om å gjøre en god jobb på scenen.
Jevnt over gjør alle aktørene en stålende jobb. Det er helt tydelig at revyen er godt gjennomarbeidet, og at alle er trygge på det de gjør og trives på scenen.
Det er litt langt mellom de helt store latterkulene, og ikke alle sluttpoengene sitter like godt. Enkelte numre kunne med fordel vært litt mer poengtert, mens nummer som «Rent mel i posen» sitter som et skudd.
Selv om ikke alt sitter like godt på slutten, har alle numrene noe ved seg som gjør dem verdt å se.
Gode sangprestasjoner, flotte sceneopprtedner, eller ting som er tatt på kornet.
Ungdommene har tatt tak i mange ting i tiden. Eldre som fortviler over at kantina på Heracleum skal stenges, TUIL-suportere som strikker og en ildsint Sead Ramovic er noe av det publikum får møte i forestillingen.
Samtidig er det plass til typiske problemstillinger som sjekking, problemer med å holde det stille på lesesalen og sikkerhetsrutinerne på fly. Fylrutinene var det siste numret, og det som vekket aller mest latter hos publikum.
Når man kommer, møter man vakter i mørk dress og med solbriller. På tur inn blir man tatt i mot av lekre damer i silkekjoler, menn med sigar og pokerspill. Den tidligere nevnte fordiden på programmet er også med å sette pen profesjonell, og gjennomført ramme rundt revyen. Noe som bidrar til at det blir en herlig helhetsopplevelse.
Bandet gjør en meget sterk jobb. De leverer ute tvil den beste bandopplevelsen undertegnede har hatt på en skolerevy. Med fullt band med trompet og trombone ga de ekstra trøkk til musikken som også fulgte mafiatemaet. Pauselåten før andre akt var også en opplevelse som var verdt billetten i seg selv.
Med jevne mellomrom fikk vi møte «Dårlig Humor». Revyens drapsoffer. Hvordan det går med han til slutt kan dere jo bare tenke dere, men synes jeg de har klart å drepe dårlig humor?
Selv om ikke alle numrene var morsomme hele veien, selv om ikke alle sluttpoengene satt, selv om jeg ikke lo hele tiden, så fantes det ikke et øyeblikk hvor jeg ble pinlig berørt av nettopp, dårlig humor.
Jeg dømmer Tromsøpalmen 2009 til skyldig i drap.
Følg Nordlys og journalist Andrea Hegdahl Tiltnes på twitter.