Vi ble lovet en festaften. Vi fikk mye mer enn det. Vi fikk servert musikk av ypperste klasse, framført av landsdelens egne musikere på en aldeles fabelaktig måte.
Med Johan Svendsens Norsk kunstnerkarneval som overtyre, full av kraft og energi, til Jean Sibelius Symfoni nr. 2 som avslutning, må man trygt kunne slå fast at Nordnorsk Symfoniorkester besto til eksamen nærmest som preseterister.
Det ikke minst takket være en dirigent som fikk musikerne til å lyde det minste vink der han la hele sin kropp og sjel bak dirigentstaven.
Og imellom disse to ytterpunktene, Mozart fantastiske klarinettkonsert, med en nesten like fantastisk solist i finske Björn Nyman.
Vakrere enn dette mesterverket kan musikk knapt lyde. Solisten lot oss få del i de mange nyansene i verket. Her fikk vi oppleve hvordan et samspill mellom solist, musikerne og dirigenten skal være.
Fabelaktig, er nesten et for svakt ord. Jørgen Karlstrøm fra Alta hadde komponert bestillingsverket Stàllogàrggu.
Spennende for oss lyttere og krevende for musikerne. Det var ingen tvil om at her var det urfolkets mange stemmer vi fikk høre, særlig gjennom komponisten som vokalist.
Så til slutt på denne reisen gjennom deler av Norden (med en dyp svipp innom Østerrike), det fremste av det Finland kan by oss på når det gjelder musikk, Jean Sibelius.
En symfoni som krever utrolig mye av musikerne med alle dens nyanser, fra det stille og vàre, til tordendrønnene i de dype skogene. Og med en finale som fikk oss til nesten å holde pusten .
Det ble altså en spennende og fabelaktig musikalsk kveld. Vi venter i spenning på den neste konserten med Nordnorsk Symfoniorkester, men undrer oss også hvorfor det i all verden det skulle ta så uendelig mange år før man fikk et slikt orkester også i Nord-Norge.
Som ekstranummer til det nesten ekstatiske publikummet serverte man Griegs «I Dovregubbens» hall