Barbeint – kanskje for å kompensere for varmen fra en gigantisk fjærkledd indianerpryd – spilte og sang Gorm Møller og resten av Shit City et 60-talls tromsøpublikummere varme og klamme torsdag kveld.

Det spelemannsnominerte countryrockbandet slo gjennom med "God Bless Our Home" i 2007 og har spilt mye live både før og etter oppfølgeren "Shit City" som kom i år. De sammenliknes gjerne med sørstatsrockband som Lynyrd Skynyrd, Drive-by Truckers og The Byrds.

Countryrockerne satte rekord for Blå Rock da de åttemannsterkt inntok den lille scenen, og det til tider massive lydbildet fra fire gitarer, to trommesett og perkusjon ble ytterligere forsterket av at band og publikum sto så tett på hverandre.

Oktetten fra Lillehammer og omegn mistet i 2007 sitt kanskje mest kjente medlem Ingrid Olava. Hennes lyse stemme og pianospill bidro til en variasjon i det massive gitartrøkket, og særlig på Leave Evil Lady savnet jeg den nydelige flerstemte sangen fra henne og vokalist Møller. Variasjonen, særlig i vokal, som hun sto for i bandet, blir likevel overraskende godt kompensert med at de veksler på å framheve steelgitar og bandets nye instrument: munnspill. Når det også veksles mellom antall gitarister, trommiser og vokalister, og samspillet er både tett og lekent, holder Shit City drivet gjennom halvannen time.

"Dere trenger vel en pause etter denne kakofonien av lyd", kom det fra scenen før de siste låtene skulle spilles. Vi ville heller ha mer.