I år har man valgt ei japansk ramme rundt showet en inspirasjon etter at 250 japanske turister nylig besøkte byen, brakt hit i et gigantfly.

Bortsett fra søte geisha som møter oss ved inngangen til salen, inneholder revyen mest stoff som er brennaktuell i våre dager. Her har aktørene vist en utrolig spennende fantasi både når det gjelder tekst og framføring.

Det går bokstavelig talt i 100 fra start til slutt. Og i nesten hvert eneste nummer triller det ut latterbomber som får publikum til å riste av latter. Det er nettopp slik gode revyer skal være.

Et fantasifylt åpningsnummer med aktører ikledd kimonoer avløses av ei skikkelig morsom og aktuell framstilling når eldre på institusjoner skal hjelpe hverandre.

Og slik fortsetter det med gode og morsomme og aktuelle poenger i hvert eneste stykke. Alle ikke like morsomme, men med poenger som sitter treffsikkert i blinken. Det brukes både direkte tale og morsomme ordspill.

Det er småting som gjør at jeg ikke deler ut fullt hus på terningen. Et av dem er sketsjen «En dum ting» der man lar det gå ut over Lars Iver Strands tilbakekomst til Tromsø IL. en annen er en smule overdrivelse i første akt siste nummer.

Eller sitter første akt perfekt. Politimester Truls Fyhns mange utspill blir selvsagt kommentert på en sviende og god måte. Sjørøverkapringen av Hurtigruten frambringer latter og applaus, og har selvsagt sluttpoeng som sitter.

Som helhet er det andre akten som er best. «Kravstor» om grådige bankfolk er en perle av et nummer. «Dødelig våpen» er også et nummer man husker. Og det så de unge jublet og lo så også stolene ristet, «DjHowieYeah», var praktfull framført.

Et av revyens best nummer var «Det interne korslaget» med en nydelig koreografi og med duell mellom Jørn Hoel og Jardar Johansen. Velfortjent latterstorm og applaus fikk aktørene for den framføringen.

Hva fikk vi servert mer Jo da, et glimt fra FrPs programkrangel. En fight mellom byene i Nord-Norge om det nye slagordet for landsdelen, og et nummer med mimikk og musikk som ikke minst viste at årets revy også har gode scenekunstnere med på laget.

Årets revy er halvannen times (med pause) knakende god underholdning. Dersom aktørene også noen få ganger hadde blitt instruert til å dempe stemmen litt, slik at vi får høre hver ord som blir sagt, ville revyen ha blitt tilnærmet helt perfekt.

For de har latt fantasien fått fritt spillerom. De har grepet tak og gjort gode poenger av aktuelle hendelser, noen som viser at de følger godt med. Og de spiller med presisjon og ikke minst boblende overskudd. Det var med andre ord svært mye å le hjertelig av.

Jeg skal heller ikke glemme revyens store orkester som ikke gikk i den fella mange revyorkestre gjør, nemlig at de lar tonene overdøve ordene fra scenen.

De bidro i sannhet til å gjøre årets revy til et helstøpt og morsom forestilling.