Kristin Asbjørnsen overbeviste vår anmelder.
| Frithjof Eide Fjeldstad | |
| Publisert 23.03.2009 kl 07:55 Oppdatert 23.03.2009 kl 07:58 |
Etter å ha lyttet til Kristin Asbjørnsens nyeste fullengder, The Night Shines Like The Day (heretter TNSLTD), hersket forventinger om en heller lavmælt og minimalistisk konsert foran søndagens konsert i Tromsø Kulturhus. Forventningene skulle vise seg å bli delvis sprengt i luften.
Etter en intim og stemningssettende innledning med låtene ”Green Is Everywhere” og ”If This Is The Ending” – begge fra TNSLTD - ble Asbjørnsens fem akkompagnatører (Tord Gustavsen, Olav Torget, Knut Aalefjær, Jostein Ansnes og Svante Henryson) tatt i bruk til utforming av både myk harmonikk, røff rytmikk og smakfulle enkeltprestasjoner – det hele fremført med glidende dynamikk og inderlig vakkert spill. Til tross for storslått feilkalkulering på arrangørens regning og dermed drøssevis av ensomme seter, lot ikke dette til å gå nevneverdig utover de rutinerte musikernes spilleglede. Ivrig kommunikasjon med både hverandre og seg i mellom bidro effektivt til det jeg drister meg til å helhetlig beskrive som et stykke musikalsk magi.
Med naturlig utgangspunkt i Asbjørnsens nye album ble publikum servert et fargesprakende repertoar som gang på gang kastet bølger av frysninger nedover ryggen. Med forførende arrangementer heklet sammen i en collage av sjarmerende melodier, nydelig harmonisering og listig perkusjon, ble Asbjørnsens sårbare tekster skånsomt ytt full rettferdighet. Da blir selv klisjeer om dansende snøfnugg på livets reise (oppgitt som inspirasjon til Asbjørnsens nye hit – Snowflake) både meningsfylt og kontemplativt. Videre ble konserten tilført solid variasjon og ryggdekning med låter fra debutalbumet Wayfaring Stranger, og ikke minst kveldens favoritt (?) – ”My Brothers Comeback”, fra Asbjørnsens dager i Dadafon.
Bakgrunnsteppe for det generelle lydbildet er sydd sammen med elementer av Afrikansk-Amerikansk tradisjonsmusikk (negro spiritual), noe som åpner for eksotisk lek med besetning såvel som med klang. Olav Torgets traktering av sin vestafrikanske konting ble således et kjærkomment innslag. Nok en gang har Kristin Asbjørnsen vist at det røffe, det romantiske og det rurale lar seg fullkomment forene. Denne konserten vil garantert klinge hele uka gjennom - en drømmeavslutning på en ellers lite produktiv søndag!
Kalenderen fra Nordlyspuls | ||
Kampstart om:
Dagens kommentar | ||
Saker som debatteres