De har lest ti bøker og født fire barn det siste året. Men det er bøkene de helst snakker om.

Maikvelden henger regntung og hustrig over ei lav blokk oppå Tromsøya. Men inne i stua hos Mali A. Arnstad er temperaturen høy. Det er møte i Bokring Nord og fem kvinner har hengt seg opp i ordet «galle».

Hege K. Andreassen: I min engelske versjon står det «spleen». Jeg måtte slå det opp. I ordboka sto det «forbitre», så det kan brukes som verb.

Birgith Jørgensen Nerskogen: «Slutt å galle meg», sier hovedpersonen. Herregud, for en dårlig oversetter, tenkte jeg.

*

Den første bølgen av latter skyller over bordet der debutromanen til Jonathan Safran Foer ligger. Språket i Alt blir klart og betydelig - eller Everything is illuminated, som den heter på originalspråket – skaper debatt. En roman som ifølge forlaget er en «utrolig blanding av det komiske og det tragiske, en søken etter det som ikke finnes lenger, etter familiehemmeligheter og etter de vanskelige, men nødvendige historiene som binder sammen fortid og nåtid. En morsom og samtidig rørende roman – og en utrolig debut.»

Hege: Det er et poeng i boka at hovedpersonen har et gebrokkent språk.

Camilla Svensen: Det er litt Borat-engelsk?

Sigrid Ovanger Stensland: Overpoetisk, høyverdig blandet med gatespråk.

Hege: Er det ikke sånn man sier om nordlendinger, at vi bruker fremmedord feil? Og han her er jo en som gjør det.

Birgith: Men det var jo så komisk! Jeg husker at jeg satt i stua og flirte høyt!

Mali: Og jeg flirte på flyet!

Hege: Men han går jo gjennom ei personlighetsforandring i boka¿

Birgith: Han går på tipp topp diskotek og har mange tipp topp damer og så har han ingenting av dette i det hele tatt ¿

Hege: Jeg flirte og flirte og ble tristere og tristere da jeg så hvor trasig han hadde det, denne tullepersonen. Og så er det masse hopp i tida og de har avisa på døra på 1600-tallet!

Sigrid: Hva er egentlig fiksjon og hva skjedde virkelig, det synes jeg er mest spennende.

*

Safran Foers roman, som Hege og Mali ikke rakk å lese helt ferdig, er den fjortende boka de leser siden ideen om en lesesirkel ble født på Perez. Alle fem kjente ikke hverandre den kvelden for to år siden, men alle kjente Mali og alle var enige om at det var da skrekkelig å tenke tanken på hvor mange bøker som kunne og burde leses, og så altfor lite tid. Så hvorfor ikke opplyse hverandre og dele leselykken?

*

Birgith: De der bestselgerne, når vi har lest dem snakker vi om boka i ett kvarter og så begynner vi å snakke om babyer. De komplekse bøkene gir mye mer.

Mali: Jeg tror denne boka er en av de mest komplekse fortellerstrukturromaner vi har lest.

Sigrid: Men jeg synes av og til det er litt stil-show-off.

På ei side står linjene nesten tomme.

Birgith: Lettlestbok!

*

Det klirrer i rødvinsglass og farrisglass og Camillas lille Syver på åtte uker har fått pupp og glipper snart med øynene og leser bare Dostojevskij, ifølge Mali. På bordet står cocktailpinner og fetaost og oliven og soltørka tomat forsvinner inn i snakkesalige munner og jeg kiler inn et spørsmål i en kunstpause.

- Leser dere boksirkelbøker annerledes enn andre bøker?

Hege: Jeg har lenge tenkt på å lese med penn, men jeg har bare ikke begynt.

Sigrid: Jeg tror jeg leser helt likt, men det blir annerledes når man får snakket om boka like etter man har lest den.

Mali: Si ti minutter etterpå, du!

Birgith: Det siste året har alle hatt så mye å gjøre, så det er greit om man ikke har rukket å lese boka ferdig. Men jeg husker i begynnelsen, da var det litt strengere, og husker dere den gangen Mali hadde fått velge bok og like før vi skulle møtes sto Mali og rugga vogna med ei hand mens hun leste med den andre og André spurte: Herregud! Skal du opp til eksamen!?

*

Latteren runger i stua der Malis smekre bokhylle dekker en halv langvegg. Den er «color coordinated», må vite.

Hvite bokrygger sammen med sine hvite søstre og brødre. Gule, grå, lyseblå, blå, grønne, røde, brune, svarte.

*

Mali: Jeg synes det er lettere å finne bøkene på den måten for da husker jeg hvilken farge de har.

- Har dere andre det sånn?

- Nehei!

Men demokratiske er de. I utvelgelsen. Noen foreslår og så blir de enige. Det siste året har de lest mest kvinnelige forfattere.

Mali: Men vi er litt romangirls.

Sigrid: Jeg liker mange typer bøker.

Birgith: Da vi leste Drageløperen og Murakami var det så deilig å leve seg inn i en annen kultur, en annen hverdag at noen sa at de ville lese om Sør-Afrika og da ble det Coetzee og det var virkelig vellykka!

Hege: Husker dere Trude Marsteins Gjøre godt? Vi hadde en utrolig artig bokring etter at vi leste den. Alle hadde festet seg ved forskjellige ting og vi måtte finne ut av nettverkene. Det var ei god bokringbok.

Mali: Men så har vi ei bok som vi alltid foreslår når vi ikke har noe annet å komme opp med. Men vi har vel funnet ut at vi egentlig ikke har lyst til å lese Hanne Ørstaviks Presten¿

Birgith: Men da vi leste Dag Solstads irr! grønt holdt jeg på å gå på veggen av irritasjon!

Mali: Det var etter en lang periode med kvinnelige forfattere.

Hege: Jeg er ikke lei av kvinnebøker, egentlig.

Birgith: Men da hadde Dag Solstad vært i Tromsø og ingen hadde lest han og det skjønner jeg jo godt.

(Latteren runger igjen)

Hege: Sist vi var hos meg snakket vi om at vi må lese klassikere. Men det rekker vi jo. Vi skal jo ha bokring til vi blir sytti.

Mali: Men jeg synes vi har vært flinke til å velge bøker.

Hege: Bøkene vi velger ut her er til diskusjon, men jeg leser ellers mye bare for underholdninga sin del. Som krim.

Mali: Men en bestselgerring er vi ikke!

Hege: Gavalda har jeg anbefalt til mange.

Camilla: Men det var ikke så mye å hente etterpå.

Hege: Men hadde du ikke glede av å lese den der og da?

Camilla: Der og da hadde jeg glede av det, men jeg kunne like gjerne sett på TV. «Six Feet Under» er mye bedre enn Anna Gavalda. Jeg vil jo lese for å sitte igjen med noe annet enn å bli underholdt.

Fotograf Lina: Føler dere at dere blir bedre menneskekjennere av å lese?

Camilla: Man kan gjøre erfaringer gjennom å lese.

Birgith: Vi synes vi har lært mye om andre land. Som da vi leste Drageløperen, alle luktene i Kabul. Jeg fikk lyst til å reise dit!

Mali: God tur!

(Latter)

Birgith: Det er tragisk at det er borte, men det virket så eksotisk.

Det store spørsmålet nå er hva som skal bli neste bok ut i Bokring Nord. Mali løper til pc-en for å sjekke hvilke bøker som finnes i paper back. Bokring Nord har ikke så mange regler, men rimelig bør det være. Derfor brukes også biblioteket flittig.

Mali: Sara Stridsbergs Drømmefabrikken er kommet på norsk, men den finnes ikke i paper back.

Camilla: Jeg leste om den der Ladies i Klassekampen.

Mali: Å, ja!

(Mali løper til pc-en igjen.)

Mali: Den finnes heller ikke i paper back. Men hva het den norske forfatteren som kom med ei novellesamling som fikk gode kritikker? La Stå? Jeg fant den! Ingvild Rishøi. Da foreslår jeg at vi tar den neste gang. Og så Carl Frode Tillers Innsirkling. Den må vi ha lest til han kommer på Litteraten i september.

Sigrid: Og så skal vi jo ha hagefest. Var det i juni? Det blir nok med votter på.

Camilla: Men sjampanjen holder seg i det minste kald.