Men hvorfor ler vi sånn av ham?

Det er et lystig lag når Norvald steller hjemme. Norvald er spøkefull, avslappa, lun og trivelig. En likanes kar med gitar. Jeg ville heller ha vært hjemme hos ham enn hos den anmassende Nora. Han gjør sine husfarplikter, men med et glimt i øyet.

Det er vanskelig, kanskje umulig å si noe om Et annet dukkehjem uten å sette det i sammenheng med Et dukkehjem som hadde premiere onsdag. Og det er sånn regissør Tyra Tønnesen også vil presentere prosjektet. Som en helhet. For hvordan går det når man snur på rollene? Er lerkefuglen Norvald like fastlåst som Nora? Nei, han er ikke det.

All honnør til Tønnesen og HT for et spenstig prosjekt. Og stor stjerne til hovedrolleinnehaverne Tobias Santelmann og Marte Germaine Christensen som annenhver dag framover skal svitsje roller. Det er i seg selv en imponerende prestasjon.

I utgangspunktet er dette to identiske forestillinger. Scenografien er den samme, bare små detaljer er endret. Musikalske endringer er langt inn, og mannen kjøper selvsagt mye større gaver enn kvinnen. Men teksten er den samme, bare byttet der kjønnene krever det.

Hva skjer så når det er Tora som har makten og Norvald som den «hjelpeløse».

Jo, vi ler.

Plutselig bikker Ibsens store drama over til å bli relativt komisk. Når Norvald blir drag-queen og forenes med Doktor Rank som han tidligere på kvelden har hatt homoerotiske tilnærmelser til, nærmer det seg en farse.

Så er det kanskje ikke bare å speilvende Ibsens karakterer, men jeg tipper at ikke en eneste publikummer unnlot å diskutere kjønnsroller etter maskefall.

Det gnistrer mer mellom Tora og Norvald enn det gjorde av Nora og Torvald. Det kan faktisk virke som om Christensen og Santelmann er mer komfortable med sine egne roller når rollene er snudd.

Hun har et utsøkt kroppsspråk som karrierekvinnen. Han bærer sin Norvald med lun tyngde. Og tro ikke at han er tøffelhelt. Han er bare en kul fyr som har ei rik dame, og virker å synes det er helt greit å sulle hjemme. Tror de tar den hjemmeværende mannen på kornet her.

Så hvorfor ikke fullt hurrarop? Fordi rollene rundt Norvald og Tora har mer å bevise. Fordi Norvald blir så avslappa at man ikke tror på at et gjeldsbrev i det hele tatt kan tynge han. I alle fall ikke få han på dødstanker. Fordi det er hyggelig at Dr. Rank er homo, men det blir kanskje vel mye drag-queens og kos her.

Som selvstendig forestilling står likevel Et annet dukkehjem sterkere enn Et dukkehjem. Ikke bare fordi dette er et helt annet og mer lystig dukkehjem, men fordi skuespillerprestasjonene er stødigere, Norvalds tarantella-dans er herlig – og fordi HT utfordrer Ibsen.