"En neger uten grenser". Bare tittelen i seg selv får det til å rykke sånn smått i lattermusklene. Og det er jo greit nok det, men det er vel stort sett også det revyen i sin helhet klarer å prestere.

Det er 19. året på rad UNN-ansatte inviterer til Pingvinrevy på sykehuset. Med revyleder Ann-Iren Thomassen, en fengende tittel, en rekke drevne revypersonligheter og revyens ry i seg selv, er forventningene på premierekvelden høye.

Gode idéer

Årets Pingvinrevy åpner selvsikkert med en monolog av Vinod Baba Olsen, som med en god porsjon humor og en enda større porsjon selvironi varmer opp lattermusklene. Begynnelsen av første akt fortsetter friskt med en rekke korte, enkle og underholdende innslag. Lene Kristensen og Kai Isaksen har full kontroll på den paradoksale hverdagen på "Frapoteket". Det samme har Lars Hagfoss som Truls Fyhn, som får gjennomgå for sine kontroversielle vedtak og utspill den siste tiden. Revygjengen harselerer også med konjakkongen fra Senja med sine to kvinner, noe som faller godt i smak hos tilskuerne.

Deretter følger en rekke halvtamme og mindre morsomme innslag. Tematikken er god og full av potensial. Dessverre utnytter ikke pingvinene denne muligheten, og flere av stykkene når ikke helt opp i lengden. Innslagene om Europris' slagord "Mer til overs" og møte i kvinnegruppen "Ottar" virker uferdige og til dels kjedelige. Heller ikke innslaget om Facebook-avhengige UNN-ansatte, eller den langtekkelige "Myr og Fjell"-sketsjen, som er et potensielt strykkarakternummer, treffer helt blink. Poeng for gode idéer, men sketsjene skal jo også ha gode sluttpoeng, noe som glimrer stort i sitt sykefravær.

Skuespillerprestasjonene er nærmest upåklagelige. Som nevnt, Lars Hagfoss' parodi som Truls Fyhn, i tillegg til Vinod Baba Olsen prestasjon som den sleske, sensuelle og udelikate badevakten i sakte-film, og ikke minst May-Brith Johansens rolle som skilpadde-psykolog er enkelt og greit bare til å ta av seg hatten for.

Ikke for internt

Etter fast tradisjon har aktørene, som vel og merke selv har stått for mesteparten av manuskriptet selv, lagt flere innslag til deres egen arbeidsplass. Og man trenger slettes ikke være UNN-ansatt for å ha glede av showet. Blant annet får vi oppleve den godt innøvde og vel gjennomførte "Spare, kutte, kappe"-sketsjen, hvor direktør Tor Ingebrigtsen kutter ned på alle goder foruten om hans egne. En sketsj som sitter godt inne lenge etter endt forestilling. Årets definitive høydepunkt er derimot da "Longsemannen" dukker opp. En karakter om en sprudlende, oppfinnsom og energisk longsfanatiker, som utføres på høyst respektabelt vis av Tor Ivar Vestgård. Et innslag som nærmest alene er verdt inngangspengene. Også i "Alt for Norjalainen" opplever vi skrekkelige morsomme og vulgære scener som tidvis kan minne sterkt om skikkelig kvalitetshumor.

Langtekkelig og tam

Aktørene viser glød og det er utvilsomt mye talent jevnt fordelt blant aktørene, både i sang- og skuespillerprestasjonene, og helheten løftes betraktelig opp av et særdeles dyktig og trøkkfullt revyband, som viktige musikalske støttespillere under seansen.

Man ser tydelig at pingvinene har lagt utallige arbeidstimer bak forestillingen de har snekret sammen. De har også hatt god drahjelp av revyguru Lars Nordmo, som kanskje kunne han ha vært litt hardere med piskeslagene i hans instruering. Dessverre innfrir ikke revyen forventingene helt og arrangørene får aldri helt pingvinen til å fly. Revyen er heller ikke godt nok sammensatt, da undertegnede savner sårt en rød tråd som binder sammen revyen og innslagene. Pingvinrevyen anno 2008 er altså ingen fullkommen latterbombe, men flere av innslagene vil garantert slå opp latterdøren hos enhver ihuga revyentusiast.