Å framføre Mozarts Requiem på Mozarts dødstidspunkt natta til 5. desember viste seg å ha publikumsappell. Konserten var utsolgt allerede tirsdag. Helt uvanlig! Det er tydelig at en «knagg å henge på» er viktig også når man skal selge opplevelser. Dette var virkelig et trekk å ta lærdom av!

Som opplevelse ble det da også noe helt spesielt. Lyset var spesielt med slokte kroner inne og skiver ute. Stearinlysene kom dermed til sin rett. Det ble en vakker, visuell opplevelse.

At publikum visste hva de kom til, kjente til dramaet som utspant seg på tilsvarende tidspunkt i året 1791, satte preg på både samtaler og ansiktsuttrykk.

Aldri før har vi opplevd det musiske uttrykket så sterkt. Så gripende. Egentlig er jo Mozarts Requiem et verk som er mye spilt. Men dette var nytt. Her kom pasjoner, følelser og stemninger tydelig til sin rett. Frykt og raseri vekslet med stille sorg, med jublende glede eller avklart ro, alt etter hva som ligger i tekstlinjer og noter.

Det sier seg selv at alt av balanse, dynamikk og samarbeid mellom dirigent, orkester, kor og solister må være perfekt for å få fram så sterke uttrykk som vi opplevde denne gangen. Det ble et konsertdrama som kommer til å bli stående som et absolutt høydepunkt!