Oslo Danse Ensembles jubileumsforestilling, med i alt tre urpremierer, ble en sprudlende opplevelse, som høstet jublende applaus fra et stort publikum i Kulturhusets storsal.

Spektakulær latinoåpning ved brasilianske Alexandre Magno og hans «Illusion addicts». Magno fascinerer med sin bruk av teatereffekter og visuelle innslag, og forfører med sensualitet og latinamerikansk temperatur.

Kostymene er praktfulle og temposkiftene mange, fra tilnærmet flamencoinspirert dans via jazzdriv til tåspiss og høye sprang. Fra filmklipp tilflyter tekstbrokker som «los rios de las almas rojas»; det er pasjon, melankoli, magi. Mye akkordeon og pulsslag fra livets kabaret. Musikkinnslagene er mange og veksler fra Magnos egenkomponerte, til Cirque de Soleil, Bjørk, Zizi Posso, Mo Horizon og utdrag av Rodrigos Aranjuez-konsert. Med varierte stiliserte tablåer og gnistrende eminente dansere, spenner åpningsnummeret forventningene høyt for resten av jubileumskvelden. Her skal det ikke skorte på kreativitet.

Jo Strømgrens Kvart starter i det forsiktige med seks dansere sittende på en benk stirrende på en hvit sceneflate, som åpenbart hypnotiserer. Gradvis nærmer danserne seg respektfullt, men mister etter hvert alle hemninger, sakser, slår hjul og hiver seg ut i den helt store og ville dansen av eksplosiv rytmisk dynamikk. En energiutladning uten sidestykke; fullt trøkk.

I likhet med Alexandre Magno og Jo Strømgren, stiller Jonas Digerud med et helt nytt verk, og for sistnevnte er Ulike hans debut som koreograf. Han står også for musikk, scenografi og videoregi i en utpreget humoristisk koreografi. Bruken av film og sylinderformet installasjon i dobbeltutgave, er snerten tenkt og utført. En koreografi for to par, - om tiltrekning, tilbaketrekning, forsiktig tilnærming, - er morsom og underfundig og drivende presist gjennomført. Et helstøpt lite sceneverk.

I en kort jubileumsvideo svirrer «danseglede» som gjenganger i avisoverskriftene fra ODEs ulike forestillinger. Og avslutningsvis tar det 10-års jubilerende ensemblet opp igjen sin megasuksess fra 1995 (J)azz we like it.

En forrykende fartsfylt prestasjon fra et sprudlende opplagt ensemble som kvelden igjennom har imponert med rytmisk driv, presisjon og intens danseglede. Kvikksølv i alle kropper; en sjarmoffensiv av dimensjoner. Livskraft. Da sto jubelen i taket.