– Dataspill blir mer og mer et eget kulturelt uttrykk, sier Gaute Barlindhaug.

Derfor mener han det er viktig å ta dataspill på alvor – i en helt annen sammenheng enn den vi ofte får servert i media: At dataspill gjør deg voldelig.

– Det må bli sett på som et seriøst kulturelt medium. Situasjonen er sånn at svært mange driver med det, men samfunnet vet ingenting om det. Alle lærer diktanalyse, men få bruker det. For å forstå samfunnet må vi også se på hva vi driver med, hva vi bruker fritida til, mener Barlindhaug.

Kunstviteren er en av tre som skal holde foredrag på seminaret på Tvibit neste fredag. Sammen med Geir Egil Myhre, stipendiat ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Tromsø og Jesper Juul, Ph.D. i dataspillteori ved IT-universitetet i København, skal han se på om dataspill er så moralsk degenererende som mange vil ha det til.

Mer enn underholdning

– En ting er å se vold, en annen ting er å utøve vold. Hvis du er mentalt frisk er det ingen sjanse for at du skal påvirkes av dataspill til å bli voldsutøver. Forskerne har ikke funnet noe som tyder på dette. Det som serveres av slike påstander er ofte ren løgn, og det er veldig ofte snudd på tallene, sier Barlindhaug som er utdannet kunstviter, spesialiser innen mediekunst. Under Insomniafestivalen skal han under artistnavnet Kolar Goi også holde to konserter.

Barlindhaug mener at dataspillene har forandret seg, og at mens det før handla om problemløsning og mål, er det nå dukka opp flere spill med større dybde i seg. I dag kan dataspill brukes til å formidle et budskap, og sosiale og kulturelle verdisyn kan kodes inn i dette. Det finnes også spill med politiske budskap.

– Dataspill har blitt en kulturell referanse for de som har vokst opp med det, mener Barlindhaug.

Referansene finner vi i dag både i film og andre medier, men det som skiller spillet fra de andre, er at man der kan man leke både med identitet og narrativ struktur.

Bryter grenser

– Som kunsthistoriker er jeg også opptatt av kommunikasjon via spill. På samme måte som kunstverk kommuniserer, kommuniserer også dataspillene. Kunst forholder seg mye til tidligere tradisjoner innen kunst, men nå også mye til populærkulturen, sier han.

Danske Jesper Juul som deltar på seminaret, er en av få forskere i verden som har hengitt seg til dataspill som fag. Han kaller det han driver med for ludologi, og jobber med å forstå dataspill. Han skal snakke om nye sjangere innen spill.

Geir Myhre skal snakke om hvordan spill kan bli noe man tar med seg ut i hverdagen.

– Om at du snart kan gå rundt i ditt daglige liv samtidig som du er med i spillet. Det bryter store grenser i samfunnet. Noen har eksperimentert med dette, og hvis det skjer så sitter vi altså ikke å aner hva 40 prosent av befolkningen driver med. Det kan skje ting innen utviklinga av spill som vil ha stor påvirkning i samfunnet. Og da er det viktig å sette seg ned å diskutere hva som skjer, mener Gaute Barlindhaug.

– Men er vi naive vi som ikke bryr oss om dataspill?

– Nei. Folk skal få bry seg om hva de vil. Men da skal du ikke springe rundt og kritisere noe du ikke vet noe om, og ha bastante påstander som utelukker diskusjon.

– Som for eksempel?

– At du blir morder av å spille spill, sier Gaute Barlindhaug, og håper å kunne få samfunnsdebatten om dataspill inn på et nytt spor.