...
MOT ØST: Sjørutene i Arktis gjennom Nordøstpassasjen gjør at Norge blir Kinas nærmeste nabo i Vest-Europa. Illustrasjonsfoto: Tschudi Shipping Foto: Tschudi

Kina i nord – er vi forberedt?

ARKTIS: Norge og Kina er tilnærmet perfekte partnere og bør oftere se mot nord sammen. Men Norge er ikke forberedt i forkant av Kinas inntreden i Arktis.

Publisert 28.11.2012 kl 23:00 Oppdatert 29.11.2012 kl 08:21

Tips en venn på e-post:


...
Kim Gabrielli Noguera

Undersøkelser viser at en stor andel av verdens gjenværende råvarer, både olje, gass og mineraler befinner seg i Arktis. Det kan spares 40 prosent på å reise fra Europa til Asia via Nordøstpassasjen sammenliknet med Suezkanalen. Ingen bør derfor undres over at kineserne stadig oftere ser mot nord.

I 2009 sa Kinas viseutenriksminister at landet ikke har en arktisk strategi. Det betyr ikke at Kina ikke har en arktisk agenda. I den kinesiske diskursen er alle enige om at Arktis er menneskehetens arv og at også Kina bør få adgang til råvarer og sjøruter.

Blant kinesiske akademikere hersker en realpolitisk tankegang at det er uunngåelig at isen i Arktis smelter. De etterspør en helhetlig strategi fra kinesiske myndigheter. Enkelte kinesiske forskere mener at framtidens geopolitiske slag vil stå i nord og at en kinesisk plass ved polarbordet derfor må sikres. Gjennom sjørutene i Arktis blir Norge Kinas nærmeste nabo i Vest-Europa.

Godt i gang

I påvente av at Kina formulerer en helhetlig arktisk strategi for Arktis er pragmatiske kinesere allerede godt i gang med forberedelsene til at isen smelter. Råvarer, maritim shipping og multilateralt samarbeid står på kinesernes agenda.

I 2011 ble Kina for første gang verdensmester i skipsbygging. Ifølge den tolvte femårsplanen skal skip for transport av flytende gass (LNG) bygges i stor skala for å hente gass hjem. Nå konstrueres den første kinesiskproduserte isbryteren og flere er bestilt fra utlandet. Kina har kjøpt seg inn i havna i Kirkenes og inngått avtale med Island om energisamarbeid og felles studier av shipping i Arktis.

Mens Kina trenger multilateralt samarbeid og småmakter for å få tilgang til sjøruter og råvarer i Arktis, er tilstedeværelsen av stormakten Kina bra for Norges ønske om eksport, lavspenning og maktbalanse i nord. Det norsk-kinesiske forholdet i nord likner derfor ved første blikk på en slags harmonisk symbiose.

Må tenke langsiktig

Men den en gang nyopprettede norsk-kinesiske nordområdedialogen ble brått brutt da nobelnatten satte inn. Norge må nå likevel ta nødvendige skritt for å være i posisjon for en enklere politisk situasjon når nordlyset igjen flimrer over den kinesiske himmelen.

For å være forberedt på Kina i nord, trenger vi en debatt om hvordan vi kan utvikle samarbeid med kinesiske forskere, næringsliv, statlige aktører og institusjoner og om våre verktøy for vekst. Vi må tenke langsiktig.

Men mens kineserne nå utgjør den fjerde største gruppa av utenlandske studenter i Norge, var det kun tre studenter fra Nord-Norge som tok en del av studiet sitt i Kina i 2010-2011. Det sier sitt.

Trenger kunnskap

Det er på tide at de nordnorske universitetene nå vurderer samarbeid innen maritimt, mineraler, olje og gass med Kina. Forskningsrådets samarbeidsprogram med Kina bør også se mot nord og «Forskningsløftet i nord» bør se mot øst.

Fridtjof Nansens Institutt og Institutt for Forsvarsstudier har startet et forskningsprosjekt som heter Asia i Arktis. Det er bra. Men vi trenger ikke kun teoretisk kunnskap ¿ vi trenger en framvoksende generasjon med inngående kunnskaper om Asia. Vi trenger at kunnskapen fra forskningsmiljøene overføres til næringslivet. For å få til det trenger vi flere aktører innen flere kunnskapsfelt som spiller hverandre gode.

Olje og maritim sektor

Norsk olje- og gassektor og maritime klynge er verdensledende. Disse områdene er to av svært få områder, hvor Norge og Kina sitter på hver sin side av bordet som likemenn. Likevel skal det ikke mer til enn å henvende seg til et par aktører innen næringene, så ser vi at Norge i dag ennå ikke tenker på Kina som en aktør i nord.

Tschudi Shipping er en av få som ser mot det arktiske morgenlandet. Tschudi har allerede transportert norsk jernmalm til Kina via Nordøstpassasjen.

Vi må spørre oss om det lønner seg å invitere kineserne med for å lære under utviklingen av olje- og gassindustrien i nord. Vi må tørre å undre oss over om tiden er inne for sammen med kineserne å utvikle havna i Kirkenes.

Mange åpne spørsmål

Næringslivet har mange verktøy å ta av. Mange av dem ligger langt fram i tid, men det bør diskuteres om hvordan den nye InvestInNorway eller en øst-asiatisk industripark i Nord-Norge kan bidra til asiatiske investeringer.

Norske institusjoner som Barentssekretariatet/nordområdesenteret for logistikk bør derfor se på muligheter for samarbeid med den kinesiske statsadministrasjonen for Arktis. En langsiktig dialog om shipping i Nordøstpassasjen med de østasiatiske ambassadene i Oslo initiert av for eksempel NHO, Maritimt Forum og UD bør også vurderes. UDs reformagenda bør føre til at en knutepunktstasjon for samarbeid med Øst-Asia kommer opp til diskusjon.

Skal Norge være beredt, må vi ha formulert vår politikk, vår strategi og vår visjon i forkant og ikke i etterkant, sier utenriksministeren. Men mange spørsmål er fortsatt åpne. Skal vi være forberedt må vi begynne å besvare noen av dem - for Kina ser stadig oftere nordover, nordover uten ende.

På forsiden nå


...

Tromsø-jente (16) ble sittende fast fem mil uti ødemarka: - Jeg trodde jeg skulle fryse i hjel

Det skulle bare være en kort kjøretur på skuterne, men ble til et ti timer langt mareritt for de to ungdommene. Kun tilfeldigheter gjorde at ikke liv gikk tapt.

Her kjørte de feil – utløste enorm redningsaksjon

Ungdommene skulle bare ut på en liten kjøretur - endte med ti timer i ødemarka.

...

Er dette tidenes forretningsidé?

...Men nå skal skiltet bort.

Her eksploderer skuteren i brann

- I løpet av halvannet minutt var alt overtent.