...
STATOIL: Bruker Statoil og konsernsjef Helge Lund et kolonialt språk når de bruker uttrykk som «oljeprovinsen i nord» og «jomfruelig territorium i nord»?Foto: Mark Earthy/Scanpix

Prinsen i provinsen

VISER VEI: Det nye nordområdespråket viser vei. Oljeprovinsen i nord er blitt et populært begrep. Men hvorfor kalles det provins?

Publisert 10.02.2012 kl 23:00 Oppdatert 13.02.2012 kl 14:34

Tips en venn på e-post:


...
Bente Aasjord

Utenriksminister Jonas Gahr Støre snakker gjerne om «Den store fortellingen om nordområdene». Han har rett:Det er virkelig et nytt kapittel om Arktis og nordområdene som er i ferd med å ta form.

Et av de mest iøynefallende trekkene i fortellingen er det nye nordområdespråket. Vi bor for eksempel ikke lengre i Nord- Norge. Vi bor i «Provinsen». I Den nye oljeprovinsen i nord.

«Alle» bruker begrepet

Det finnes provinser andre steder i verden også, for eksempel i Pakistan. Men at Nord-Norge og Barentshavet nå er en provins, virker både fremmed og unorsk. I hvert fall ikke nordnorsk og samisk. Jeg har for eksempel aldri hørt det gamle Hålogaland, Nord-Norge eller Sapmi omtalt som en «fiskeprovins», enda vi har et av verdens fiskerikeste havområder.

Men altså: Oljeprovinsen i nord har blitt den nye «nordområde-snakkisen». Statoil-direktør Helge Lund sier det. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier det. Og selvfølgelig olje- og energiminister Ola Borten Moe. Også nordnorske aktører har bygget begrepet inn i sitt vokabular. I en overskrift i Sparebank1 Nord-Norges siste konjunkturbarometer slås det fast at «En ny oljeprovins trer frem».

Styreleder i North Energy, Johan Petter Barlindhaug, er alltid tidlig ute. Han brukte provinsbegrepet allerede i 2004 ¿ da han holdt et foredrag i Nordkapp kommune med tittelen «Barentshavet, Europas nye oljeprovins og Nordkapps muligheter».

Hva er egentlig en provins?

Hvorfor blir nordområdene en provins når oljeaktiviteten kommer hit? Hva er egentlig en provins? «Landområde som er lagt inn under en annen stats herredømme», står det i Kunnskapsforlagets fremmedordbok.

I den barlindhaugske konteksten må jo dette innebære at nordområdene er under Europas herredømme. Vi er jo ikke med i EU, så det kan jo ikke være det Barlindhaug mente. Ikke Jonas Gahr Støre og Helge Lund heller. Og slett ikke Sp-mannen Ola Borten Moe. Hva handler da det provinsielle om?

Da Statoils visedirektør Tim Dodson holdt foredrag på konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø i januar, skjønte jeg mer. Årets konferansetema var «Energies of the high North» og slagordet på årets konferanseplakat var «Polar might». Dodson skulle innlede om hvordan Statoil åpner nordområdenes ressurser. Ikke overraskende snakket også han om den nye oljeprovinsen i nord.

Men Dodson satte det hele i en forståelig ramme, ja - hans foredrag var en fascinerende oppvisning i hvordan det nye nordområdespråket former den store fortellingen om Arktis.

Det «jomfruelig territorium»

«It's a pleasure to be here to talk about the Arctic», begynte Dodson. «The competition on the Arctic resources has never been greater» (Konkurransen om de arktiske ressursene har aldri vært større), fortsatte han. «The race for Arctic positions is on» (Kappløpet om arktiske posisjoner er i gang).

Men Dodson forsikret tilhørerne om at Statoil ligger godt an: «Statoil er i en nøkkelposisjon i Newfoundland (...) I Øst-Grønland har Statoil tatt ledelsen», sa Dodson, før han satte kursen mot Barentshavet: Her planlegger Statoil å åpne det Dodson kalte «virgin territory» (jomfruelig territorium). (Alle oversettelser er mine).

Min bestefar var høvedsmann på åttring på Finnmarksfiske i 1912, 18 år gammel. Min onkel var på kvalfangst øst i Barentshavet på 1950- og 1960-tallet. Før dem har urfolk, nordmenn og russere drevet fiske og fangst i Barentshavet i hundre- og tusenvis av år. De er der enda.

Hva mener Statoils ledelse med å uttale at de åpner «jomfruelig territorium i nord»? Hvilken møydom er det Statoil skal ta?

En «prins» i Arktis

I den nylanserte boka «Arktiske utfordringer», avviser forskningsdirektør ved Fridtjof Nansens Institutt, Geir Hønneland med solid begrunnelse at det er et arktisk ressurskappløp på gang. Også regjeringen har vært opptatt av å tilbakevise slike forestillinger, ikke minst på den internasjonale arenaen.

Statoil er ikke bare et multinasjonalt selskap. De er en svært viktig aktør: Statoil er en «prins» i det arktiske diplomatiet. Hvorfor fremmer Statoil slike forestillinger? Hvorfor er Statoils språk så aggressivt og kolonialt?

Som et av de ledende oljeselskaper i Arktis, og eid av den norske stat, er dette mildt sagt uheldig. Statoils begrepsapparat er også maskulint på en særdeles dominerende måte. Jeg skjønner godt at kvinneandelen i petroleumssektoren synker i Finnmark. I resten av landet stiger den. Prinsessene rømmer fra provinsen.

Gubbetung arena

Men Statoil har ikke sugd det koloniale språket fra eget bryst. Det har fått utvikle seg på en gubbetung nordområdearena over år, og vokabularet tas i bruk av stadig flere, både i næringsliv, blant konferansearrangører, i politikk og i media.

Språk etablerer forestillinger om hvordan verden er, ofte på en så grunnleggende måte at språket og forestillingene tas for gitt.

Noen i regjeringen bør ta Statoil-ledelsen i skole. Og Støre bør kanskje tenke over sitt eget språk han også: Det passer dårlig å definere nordområdene som provins, når han tidligere har skapt nordnorsk begeistring ved å uttale at nordnorske krefter skal sitte i førersetet når nordområdepolitikken utformes. Provinser sitter sjelden i førersetet.

På forsiden nå


...

Anleggsmaskiner på "skoletrappa"

Gravemaskiner og lastebiler var i full sving ved inngangen til Finnsnes barneskole da ungene kom på skolen i morges, tross avtale om anleggspause i morgenrushet.

...

Norsk tipping etterlyser nordlending: Vant 1,8 mill

Her jubler programleder Truls Pedersen for 21-åringen, som uten å vite om det stakk av med storgevinsten under Extra-trekningen tirsdag.

...

Billig-OL ble ikke så billig likevel

Budsjettet sprekker for Oslo 2022.