KAPPLØP: «Kappløpet om Arktis» er i første rekke en kamp for å sikre gode tilpasningstiltak mot klimaendringene og sørge for at tilstrekkelige reguleringstiltak er på plass før transport og ressursutvinning eventuelt skyter fart i området. Illustrasjonsfoto

Arktiske utfordringer?

ARKTIS: «Kappløpet om Arktis» er i full gang og byr på en rekke utfordringer. Men hvor stort er egentlig konfliktpotensialet i området?

Publisert 24.01.2012 kl 23:00 Oppdatert 25.01.2012 kl 15:30

Tips en venn på e-post:


...
KAPPLØP: «Kappløpet om Arktis» er i første rekke en kamp for å sikre gode tilpasningstiltak mot klimaendringene og sørge for at tilstrekkelige reguleringstiltak er på plass før transport og ressursutvinning eventuelt skyter fart i området. Illustrasjonsfoto
...
Geir Hønneland
...
NY BOK: Geir Hønnelands bok Arktiske utfordringer gis ut av Høyskoleforlaget i disse dager.

Det som gjerne omtales som «kappløpet om Arktis», startet for alvor da Russland plantet flagg på havbunnen under Nordpolen sommeren 2007. Men hvor stort er egentlig konfliktpotensialet i området?

Den sikkerhetspolitiske utfordringen i Arktis ligger først og fremst i å sikre at eventuelle konflikter tas hånd om innenfor de etablerte folkerettslige og politiske ordningene, særlig Havrettskonvensjonen og Arktisk Råd. Alle de arktiske statene – og andre sentrale aktører, som Kina – har erklært at de vil respektere havretten i Arktis, slik de gjør andre steder.

Havrettens betydning

Under havretten finnes prosedyrer for fastsettelse av kontinentalsokkelens yttergrense. FNs sokkelkommisjon er verken noen domstol eller politisk myndighet, men anbefalingene fra kommisjonen vil legge sterke føringer for hvordan sokkelen i Arktis vil bli delt mellom polhavsstatene.

Norge har allerede fått sitt, men det kan komme overlappende krav fra de fire øvrige: Canada, Danmark, Russland og USA (som ennå ikke har ratifisert Havrettskonvensjonen).

Spørsmålet er da om statene vil akseptere sokkelkommisjonens anbefalinger, eller om en part som kommer dårlig ut, vil utfordre disse anbefalingene. Kan dette i verste fall ende med militær konflikt? En til dels sterk nasjonal retorikk i Canada til tross, det er vanskelig å se for seg en militær konflikt mellom Canada og nabolandet USA eller med Danmark, som man har samarbeidet tett med i utforskningen av den arktiske sokkelen. Alle tre er dessuten sikkerhetspolitisk allierte i NATO.

Russlands interesser

Med Russland stiller det seg i utgangspunktet noe annerledes. Landet er arvtakeren etter Sovjetunionen, NATOs hovedmotstander under den kalde krigen. Det har også en sterk identitet som arktisk nasjon, og det har den lengste kystlinjen, den klart største befolkningen og den best utbygde samfunns- og industristrukturen i Arktis.

Hva vil skje dersom sokkelkommisjonens vurdering går klart mot russiske interesser, til fordel for en eller flere av de vestlige polhavsstatene? Dette vil kunne føre til bitterhet i den russiske befolkningen og bidra til å forsterke antivestlige strømninger. Men vil den russiske politiske ledelsen utfordre sokkelkommisjonen og ensidig fastsette grenser for landets kontinentalsokkel som går lenger enn det kommisjonen har anbefalt?

Det er flere faktorer som tilsier at de ikke kommer til å gjøre det. For det første har det russiske lederskapet de siste årene vært opptatt av å vise Russland som en «sivilisert partner» i internasjonal politikk. Handel og økonomi har karakterisert russisk utenrikspolitikk, snarere enn trusler om militærmakt. Dersom Russland hadde utfordret havretten i Arktis, ville det kunne gjøre stor skade på landets internasjonale ry og svekket inntrykket av Russland som nettopp en «sivilisert partner». Det ville også ødelagt for russiske ambisjoner om storstilt internasjonal skipsfart langs Den nordlige sjørute.

For det andre er det ikke sannsynlig at en vurdering fra sokkelkommisjonen ender helt katastrofalt for Russlands vedkommende, samtidig som en eller flere av de vestlige statene kommer ut som klare «seierherrer» på Russlands bekostning. En «negativ» vurdering for landet vil neppe innebære «tap» av et veldig stort område til fordel for vestlige stater, og det kan således tenkes at resultatet vil være til å leve med for den russiske politiske ledelsen, selv om den oppfattes som et nederlag. Åpen konfrontasjon med omverdenen vil føre til såpass store omkostninger, politisk og økonomisk, at det neppe vil bli vurdert som det beste handlingsalternativet.

Langt mer sannsynlig er det at en vurdering i klar russisk disfavør, om den ikke skulle bli akseptert av det russiske lederskapet, fører til forhandlinger mellom polhavsstatene med det formål å finne en løsning som modifisere sokkelkommisjonens anbefalinger.

Kinas ambisjoner

Et annet usikkerhetsmoment er Kinas ambisjoner i Arktis. Landet har erklært at det respekterer havretten i området, og herav følger at det ikke vil blande seg inn i oppdelingen av kontinentalsokkelen i Polhavet. Foreløpig har det kinesiske kravet vært begrenset til å få delta i de fora hvor arktiske spørsmål blir diskutert, i praksis i Arktisk Råd.

Motstanden mot å slippe til Kina som fast observatør i rådet har ført til unødig støy rundt Kinas rolle i området. Så lenge landet respekterer havretten, vil kinesiske interesser i Arktis være begrenset til å bruke de arktiske havområdene til transport og forskning samt utøve næringsaktivitet i tråd med de betingelser som settes av kyststatene.

En realpolitisk vurdering hos de arktiske statene kan lett tilsi at det er mindre å tape på å slippe Kina inn i Arktisk Råd enn å holde landet utenfor. Det er heller ikke lett å se for seg at Kina vil starte en militær konfrontasjon i Arktis, men det er usikkerhet knyttet til landets overordnede ambisjoner som potensiell supermakt.

Ingen konfliktsone

Arktis er et område med enkelte uløste suverenitetsspørsmål, men det er ingen konfliktsone. De involverte aktørene er grunnleggende enige om hvordan de viktigste suverenitetsspørsmålene skal løses, og de er bundet til hverandre gjennom godt naboskap, alliansefellesskap og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Kappløpet om Arktis er ikke først og fremst en uregulert alles kamp mot alle om storstilte petroleumsressurser i et ingenmannsland. Det er snarere en kamp for å sikre gode tilpasningstiltak mot klimaendringene og sørge for at tilstrekkelige reguleringstiltak er på plass før transport og ressursutvinning eventuelt skyter fart i området.

På forsiden nå


...

Passasjerene løy om fyllekjøring - fikk strengere straff enn fyllekjøreren

Venninnene som satte på under fyllekjøringen, løy om det til både politiet og i retten. Det skulle de aldri ha gjort.

...

Dopet, bandt og voldtok 15-åring:

– Slipper ett års fengsel fordi politiet ikke har gjort jobben sin

En offentlig oppvask begynner å ta form etter rettsaken der politiet fikk på pukkelen av både forsvar, advokat og dommer.