KYSTVAKTEN: Kystvakten har en viktig rolle i nordområdene ? både militært og sivilt. De sivile oppgavene er i ferd med å bli stadig flere. Foto: Ole Åsheim

Et sivilt forsvar i nord?

FORSVAR: Forsvarets legitimitet i nord hviler på hvordan de sivile oppgavene utføres. Er vi på vei mot en «sivilisering» av Forsvaret?

Publisert 07.11.2011 kl 23:00 Oppdatert 10.11.2011 kl 13:35

Tips en venn på e-post:


...
Svein Vigeland Rottem

Med oppbringelsen av Sapphire II i slutten av september, fikk Kystvaktens operative virksomhet i nord igjen stor oppmerksomhet. Tråleren ble brakt til Tromsø på bakgrunn av en mistanke om fiskedumping i vernesonen. Den russiske reaksjonen var rask og kraftfull.

Samtidig ser vi økende aktivitet i nordområdene tilknyttet transport og ressursutvinning. Spådommene om at Arktis vil kunne bli åsted for eskalerende konflikt om ressurser og grensedragninger, er nok likevel mer enn overdrevet.

Til tross for at aktiviteten øker i lys av et klima i endring og teknologiske framskritt, så betyr ikke det at vi står på terskelen til kaos.

En rekke utfordringer

På den andre siden, rekken av utfordringer er mange. Sentrale stikkord i denne sammenheng er fiskeriforvaltning, oljevern og søk og redning.

Det som kjennetegner alle disse tre feltene er at potensielle utfordringer her, vil bli møtt i spennet mellom det sivile og det militære. Spørsmålet er dermed om vi ser et forsvar som i større og større grad opererer innenfor det sivile felt.

Og videre: hva vil det gjøre med rettferdiggjøringen av Det norske forsvaret som institusjon? En bevissthet rundt denne tematikken er mangelvare i det offentlige ordskiftet.

Kystvaktens rolle

En av de mest framtredende aktørene i forvaltningen av de store fiskeriressursene i Barentshavet er Kystvakten. En aktør farget i grått men med en portefølje som hovedsakelig er sivil. I sitt daglige virke er det fiskerioppsyn som avkrever de fleste ressursene.

Hvis vi ser på den russiske reaksjon etter oppbringelsen av Sapphire II, så er det tydelig at temaet er brennbart. Hvorvidt det er en sammenheng mellom det nylige importforbud mot norsk laks og denne oppbringelsen, er det likevel for tidlig å si noe fornuftig om.

Hvis vi retter blikket mot en annen presserende utfordring med bakgrunn i den økende aktiviteten i nord, nemlig oljevern, så ser vi igjen at Forsvaret generelt og Kystvakten spesielt har en sentral rolle å spille. Det er næringen som har hovedansvaret for en forsvarlig oljevernberedskap.

Ved en ulykke vil uansett myndighetenes ressurser, og herunder Kystvakten, være avgjørende. Vi har ved flere tilfeller sett at Kystvakten har hatt en ledende posisjon i den innledende fasen i en oljevernaksjon.

En siste men minst like pressende sikkerhetsutfordring er søk og redning. Fra flere hold pekes det på at det er ikke et spørsmål om hvorvidt det vil finne sted en større ulykke med et cruiseskip i arktiske farvann men når.

Igjen er det Forsvarets kapasiteter som oftest vil være mest nærliggende å anvende. Dette gjelder selvfølgelig redningsskvadronen på Banak, men igjen framstår Kystvakten som en betydelig kapasitet.

Hva er Forsvarets rolle?

Denne listen med oversikt over samspillet mellom det sivile og det militære kunne vært gjort lenger, for eksempel grensevakt og anti-terrorberedskap. Poenget er uansett: det er i stor utstrekning det «sivile» Forsvaret som rent operativt er mest synlig i nord.

Dette gjør noe med tolkningen av Forsvarets rolle. Flere vil nok anføre at dette viser intet nytt. Slik har det alltid vært. I Norge har man en lang tradisjon for å ikke duplisere kapasiteter. Vi er et lite land og må gjøre det beste ut av de få ressursene man har.

Men med bortfallet av en tydelig fiende i øst, så hviler likevel Forsvarets legitimitet på hvordan de sivile oppgavene utføres. Samtidig kan man spørre seg om denne utvidede oppgaveporteføljen går på bekostning av primæroppgaven, altså suverenitetshevdelse og terskelforsvar.

Er vi på vei mot en «sivilisering» av Forsvaret?

Sivile oppgaver

Vi har gått fra et mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon spør man seg heller hva Forsvaret kan gjøre for det sivile samfunn enn hva det sivile samfunn kan gjøre for Forsvaret. Dette taler for at rollen til tider kan være uklar.

På den andre siden finner vi en økende bevissthet rundt tematikken i det politiske ordskiftet. Det er samtidig ikke slik at Forsvaret tidligere kun var rettet mot øst, og ikke bidro til generell samfunnssikkerhet.

Det er heller ikke noe nytt at Kystvakten har en sivil rolle. Det lå i deres mandat allerede ved opprettelsen i 1977 og ble tydeliggjort gjennom Kystvaktloven fra 1997. På den andre siden så er Kystvakten den eneste forsvarskomponenten som seiler jevnlig i nord. Den er Norges militære maritime fotavtrykk. Fregattene seiler knapt og Hæren trenes til uteoppdrag.

Hva oppbringelsen av Sapphire II får å si for samarbeidsklimaet mellom Russland og Norge vil det være prematurt å si noe konkret om. Det vi derimot kan si er at det i stor utstrekning er de «sivile» oppgavene som rent operativt får mest oppmerksomhet og er på toppen av dagsorden når vi diskuterer de til dels nye sikkerhetsutfordringene i nord.

Det bør vi vel strengt tatt være fornøyde med, men det vil også endre legitimitetsgrunnlaget for det nye Forsvaret i nord.

På forsiden nå