ARBEIDSTAKERE: Samarbeidet mellom norske og russiske fagforeninger i nord er viktig for å styrke rettig- hetene for russiske arbeidere i den felles næringsutviklingene som skjer i nordområdene. Illustrasjonsfoto

Arbeidere i nord – foren eder

RETTIGHETER: Situasjonen for arbeidstakere i Norge og Russland er temmelig forskjellig, men det er også en del felles utfordringer.
Publisert 19.09.2011 kl 22:00 Oppdatert 20.09.2011 kl 13:06

Tips en venn på e-post:


Pål Wilter Skedsmo

Det utstrakte fagforeningssamarbeidet mellom norske og russiske fagforeninger når ut til opp mot 200.000 organiserte arbeidere i Arkhangelsk og Murmansk fylker.

Dette er et prosjektsamarbeid som har pågått i det stille sammenliknet med norsk støtte til menneskerettighets- og miljøorganisasjoner i Nordvest-Russland.

Situasjonen for arbeidstakere i Norge og Russland er temmelig forskjellig, men det er også en del felles utfordringer. Begge deler bidrar til å gjøre dette samarbeidet viktig og riktig.

Rettigheter under press

LO sentralt, LOs regionkontor i Nordland, Troms og Finnmark, og ikke minst ulike LO-forbund har gjennom sitt samarbeid med sine russiske søsterorganisasjoner gjennomført prosjekter som skal bidra til å sikre arbeidernes rettigheter i overgangen til markedsøkonomi i Russland.

Over de siste ti år har LO mottatt om lag NOK 17 millioner gjennom Utenriksdepartementets støtteordning «Prosjektsamarbeid med Russland».

FNPR - den russiske motsatsen til LO - organiserer om lag 25 millioner arbeidstakere i Russland, eller totalt 95 % av de fagorganiserte arbeiderne. Medlemsmassen er nær halvert sammenliknet med da FNPR ble opprettet ved Sovjetunionens sammenbrudd, men i de bedriftene der det er klubber er organisasjonsgraden relativt høy, ofte rundt 50 %.

Arbeidernes rettigheter har lenge vært under press på en rekke områder knyttet til blant annet lønnsdannelse og streikerett. Generelt sett sliter russisk fagbevegelse med lav tillit i befolkningen, men arbeidstakere vet samtidig at de har få andre å vende seg til når det står om faglige rettigheter.

Krevende prosess

I sovjettiden fungerte fagbevegelsen først og fremst som et organ for distribuering av velferdsgoder som ferieturer til Svartehavet og liknende. Sovjetisk fagbevegelse kjempet i liten grad på vegne av arbeiderne, siden det var opplest og vedtatt at man bodde i arbeidernes paradis.

Det er en krevende prosess å gjennomføre de strukturelle og politiske endringer som overgangen til markedsøkonomi krever.

Gjennom ulike tiltak som stort sett har vært organisert som seminarer om faglige rettigheter og utfordringer av ulik art, har det utviklet seg gode relasjoner mellom norsk og russisk fagbevegelse.

Dette viser seg særlig mellom fagbevegelsen i Murmansk fylke og Finnmark. Dette er naturlig på grunn av geografisk nærhet, men skyldes også at områdene er preget av en del felles utfordringer knyttet til arbeidsmigrasjon og utvikling av olje- og gassindustri.

Kulturelle forskjeller

Enkelte kulturelle forskjeller mellom Norge og Russland gjør at egne prinsipper settes i perspektiv. For hva er egentlig likestilling? I Norge handler det om like rettigheter, mens likestillingsarbeid i Russland i større grad innebærer å gi kvinnelige arbeidstakere en viss særbehandling.

Kvinner i Nordvest-Russland har for eksempel en tariffestet avtale om fire timer kortere normert arbeidstid enn menn. Dette fordi det anses som en selvfølge at det er en kvinnes ansvar å ta seg av hjemmearbeidet.

Selv om fire timer selvsagt ikke er tilstrekkelig kompensasjon for merinnsatsen hjemme, er dette et eksempel på likestilling sett med russiske øyne. Kvinner er videre beskyttet ved lov fra visse høyrisikoyrker, som i gruveindustrien og innenfor enkelte transportyrker.

Den selvfølgelighet slike argumenter fremføres med fra ledere i russiske fagbevegelse, er tankevekkende: «Jeg har hørt at i gruvene på Svalbard jobbet det norske kvinner, men det er en helt annen gruvesjakt enn vår». Underforstått: risikoen vi russere utsetter våre gruvearbeidere for er mye større, og det er bra at kvinner er beskyttet fra å jobbe i disse.

Et annet poeng er den pragmatiske tilnærmingen til den utbredte alkoholismen: «Kvinner bør slippe nattarbeid, slik at de kan være hjemme og passe på barna. For mannen drikker antakelig. At kvinner jobber kveld og natt går ut over barnas skolegang og helse».

Klisjéfylt og trist, men antakelig med et ikke lite snev av sannhet i seg.

Trenger tålmodighet

Samarbeidet mellom norsk og russisk fagbevegelse er viktig i en tid der det er mye oppmerksomhet om næringsutvikling i nord og de muligheter som kan åpne seg med olje- og gassutvinning i Barentshavet. Som ledd i en helhetlig tilnærming i norsk nordområdepolitikk bør derfor det faglige samarbeidet støttes videre.

Det samme gjelder også støtten til russisk sivilsamfunn, som ikke alltid ses på med blide øyne fra russiske myndigheter: den norske tilstedeværelsen og aktiviteten i nord bør være innrettet slik at den ikke bare støtter næringsutvikling, men også de medspillere og potensielle motkrefter som kan være et nødvendig korrektiv til den korporative staten Russland.

FNPR er en viktig premissleverandør for å sikre faglige rettigheter i Russland, selv om FNPR selv har en lang vei å gå organisatorisk På begge fronter trengs tålmodighet, for som en av fagforeningskjempene i Arkhangelsk sa: «Dere har oppnådd resultater gjennom 100 år. Vi har tilpasset oss den nye økonomien 20 år, så vær tålmodige med oss».