Lørdag denne uka går Midnight Sun Marathon av stabelen. Løpet aktiviserer bredt – både unge og eldre, mosjonister og toppidrettsutøvere deltar. For mange kan deltakelse på et slikt arrangement virke uoverkommelig.

Det er heller ikke et mål at alle skal delta, men det kan være en motivasjonsfaktor dersom man først har tatt steget ut av statistikken som viser at for mange av oss sliter med livsstilsrelaterte sykdommer, eller er i ferd med å utvikle det. Selv kjenner jeg ofte på følelsen av å ha for knapp tid til å prioritere egen helse til tross for at jeg utmerket godt vet at det betaler seg i form av økt livskvalitet.

Derfor ønsker jeg å sette fokus på et viktig tiltak: frisklivsarbeidet. Kommunenes frisklivsarbeid retter seg mot personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd.

Mindre medisin, mer livsstil

Det var St. melding nr. 16 (2002) Resept for et sunnere Norge som for alvor påpekte nødvendigheten av å dreie helsetjenestens fokus mer over på forebyggende tiltak. Grønn resept ble introdusert i 2003. Erfaringene over en 5-årsperiode i fem fylker, deriblant Troms, ble sammenfattet i rapporten Ein resept å gå for (Møreforskning 2008).

Den konkluderte med at reseptordningen burde videreutvikles. Legeforeningens evaluering var enig i målsettingen om «mindre medisin, mer livsstil», men ønsket flere lokale tiltak og en utvidet ordning til flere diagnoser enn høyt blodtrykk og type 2-diabetes. Helsedirektoratet anbefalte en reseptordning basert på frisklivsmodellen. Samhandlingsreformen peker også på denne modellen som veien å gå i det kommunale forebyggende helsearbeidet.

Videre retter reformen fokus på behovet for tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig behandling. Frisklivsmodellen bygger på et strukturert opplegg i 12 uker, hvor personer kan oppnå endring i helseatferd. Frisklivssentralen gir individuell veiledning, og gjennom en helsesamtale kartlegges den enkeltes behov. Opplegget motiverer til endring innenfor fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Antall frisklivstreninger har økt vesentlig de siste årene i Norge.

Frisk i Troms

Siden 2008 har frisklivsmodellen dannet grunnlaget for arbeidet i Troms. Fra 2010 ble frisklivsarbeidet en del av fylkeskommunens lovpålagte ansvar med å samordne og fremme folkehelsearbeidet. Dette innebærer blant annet å støtte og samarbeide med kommunene.

I alt 14 kommuner i Troms har etablert, eller er i ferd med å etablere frisklivssentraler. Kommunene Bardu, Gratangen og Kvænangen fremstår som gode eksempler på godt frisklivsarbeid.

Gjennom fagsamlinger, kompetansehevende tiltak og studieturer har Troms fylkeskommune bidratt til å få frisklivsmodellen implementert i kommunene. Gratangen og Bardu kommune har deltatt i et pilotprosjekt for å prøve ut målemetoder av effektene. Disse blir anbefalt i Helsedirektoratets veileder (2011) for kommunale frisklivssentraler. Veilederen er et godt verktøy for kommuner som ønsker hjelp med etableringen.

Blir friskere

Ingenting er så vanskelig som å endre usunne vaner. Mens noen ser vanskeligheter og nederlag, ser andre muligheter og gevinster. Bardu kommune tilbyr frisklivsresept og har flere treningsgrupper hver uke, både utendørs og inne.

En dame uttrykker: «Jeg fikk en frisklivssresept akkurat i tide. Jeg var helt utslitt og var i ferd med å bli sykemeldt, men takket være resepten kunne jeg unngå en sykemelding. Si det til alle leger!» En annen deltaker sier: «Det var dette jeg trengte for å komme i gang».

Frisklivssentralen i Kvænangen gjennomfører intervalltrening hver uke. Sommer som vinter! I fellesskap øker motivasjonen, utholdenheten og mestringsfølelsen. En dame med alvorlig sykdom som har deltatt på frisklivstreningen har nå blitt så sprek at hun skal delta på Adidasmila under Midnight Sun Marathon!

I Hokksund i Buskerud har Frisklivssentralen Aktiv Eiker hatt stor suksess med å endre folks dårlige vaner. I dag er de nærmest et nasjonalt senter for livsstilsendring. Aktiv Eiker gikk fra prosjektstyring til kommunal drift i løpet av et par år.

Aktiv Eiker satte i gang et prosjekt for økt informasjon til legene om frisklivstilbudet. Legene deltok i aktiv trening i 12 uker, og tester ble gjennomført. Gjennom egne erfaringer om hva som må til for å klare å avsette tid til trening og hvilke effekter som kan oppnås, økte antallet utskrevne frisklivsresepter med 169 prosent fra legene som deltok i prosjektet. Tall fra Aktiv Eiker viser at de som fullførte en reseptperiode fikk en gjennomsnittlig bedring i livskvalitet på 16 prosent.

Sammen om bedre helse

God helse er lett å ta for gitt, helt til helsen og livskvaliteten uteblir. Det er i hverdagens daglige gjøremål, i arbeidet, skole og fritid at vi bygger god helse og livskvalitet. Av og til kommer vi på «feil spor», og da kan frisklivssentraler være en vei for å komme tilbake til, eller finne «rett spor» igjen.

Å fremme god helseatferd i et sosialt fellesskap er frisklivsarbeid. I Troms har vi det gode livet rett utenfor stuedøra. Naturopplevelser og friluftsliv gir oss mye kraft og livskvalitet. Fjelltrimmen i Bardu er et godt eksempel på frisklivsarbeid, og ved hjelp av lag og foreninger i kommunen skal ulike turmål gjennomføres i sommer og høst.

Friluftsliv og friskliv er billig medisin som kan bedre folkehelsen betydelig og gi oss mer trygghet. Vi trenger hverandre for å aktivisere friskfaktorene våre. Så la oss i Troms være sammen om bedre helse.