...
SAMARBEID: Den nylig avsluttede felles militærøvelsen Pomor 2011 føyer seg godt inn i rekken av eksempler på et nært og godt forhold mellom Norge og Russland i nordområdene. Det ble også understreket da øvelsen ble avsluttet 17. mai. Fra venstre generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, admiral Nikolai Maksimov og kommandør Anton Spreankij. Foto: Ragnhild Gustad

Stabilitet i nord

ARKTIS: Ferske begivenheter underbygger tesen om at utviklingen i Arktis i større grad er preget av samarbeid enn konflikt.

Publisert 26.05.2011 kl 22:00 Oppdatert 27.05.2011 kl 08:32

Tips en venn på e-post:


...
Svein Vigeland Rottem

De to siste ukene har tre arktiske begivenheter underbygget tesen om at Arktis i større grad er preget av utfordrende samarbeid enn konflikt.

Den 12. mai ble en lenge ventet avtale om søk og redning i Arktis undertegnet. 17. mai ble den norsk-russisk militærøvelsen Pomor avsluttet og tidligere i uken lekket nyheten om at danskene kommer til å gjøre krav på kontinentalsokkelen rundt Nordpolen.

Dette betyr ikke nødvendigvis at de arktiske områdene vil bli gjenstand for en massiv utbygging innenfor olje- og gassektoren eller at Nordøstpassasjen vil bli en konkurransedyktig internasjonal transportkorridor med det første, men statene som omkranser Arktis synes å ha etablert en felles forståelse om at man bør følge de samme spillereglene.

Søk- og redningsavtalen

Søk- og redningsavtalen som ble undertegnet i Nuuk på Grønland ¿ den første bindende avtale i regi av Arktisk Råd - skal legge grunnlaget for at redningsressursene til landene som omkranser Arktis er bedre koordinert. En slik avtale kan kritiseres for at den gir et noe falskt bilde av hvilke utfordringer som vi finner i de nordlige farvann.

Det blir selvsagt ikke mindre dårlig vær eller kortere avstander i de enorme arktiske områder på grunn av en underskrevet avtale. Det betyr heller ikke at en voldsom aktivitetsheving i Arktis er på trappene.

En slik avtale er likevel et uttrykk for en felles erkjennelse av felles utfordringer og at man bør være føre var. På møtet i Nuuk ble det også gjort kjent at Arktisk Råd skal få et permanent sekretariat i Tromsø, noe som understreker at både Rådet og Tromsø står sentralt i den framtidige utviklingen i Arktis.

Utenriksminister Hillary Clintons tilstedeværelse på Grønland viser også at amerikanerne har blikket rettet mot nord.

Felles militærøvelse

Fem dager etter undertegnelsen av søk- og redningsavtalen, ble en norsk-russisk militærøvelse avsluttet. For tredje gang ble øvelsen med det symbolsk tunge navnet Pomor avholdt. Det ble blant annet øvet på søk og redning, luftforsvar og det ble gjennomført felles skyteøvelser.

Det betyr ikke at Norge ikke bør ha og har et vaktsomt øye mot russisk aktivitet i nordområdene. Pomor-øvelsen som ble gjenopptatt i fjor etter at det var 15 år siden sist, er likevel et tillitsskapende tiltak som ikke kun bør avfeies som symbolsk.

Øvelsen føyer seg godt inn i rekken av begivenheter - og da særlig undertegnelsen av delelinjeavtalen - som viser at de norsk-russiske relasjoner er gode. Forsvarssjef Harald Sunde understreket også i forbindelse med øvelsen viktigheten av samarbeidet mellom Russland og Norge.

Krav om rettigheter

Norge har allerede fått gjennomslag for sitt syn om yttergrensene for kontinentalsokkel. Ikke overraskende følger danskene også Havrettskonvensjonen når kravene skal framsettes.

Det er altså intet oppsiktsvekkende ved at Danmark etter hva vi hører fra den danske avisen Informationen, arbeider for å fremsette et krav om suverene rettigheter over de ressursene som eventuelt måtte finnes på havbunnen under polpunktet.

Det betyr ikke at man ikke vil se uenighet om kontinentalsokkelens yttergrenser for de respektive landene. De canadiske og russiske kravene er ennå ikke kjent.

Nordpolens symbolske betydning bør heller ikke undervurderes - noe den russiske flaggplantingen på havets bunn under Nordpolen i 2007 beviste - til tross for at den danske utenriksministeren Lene Espersen understreker at «Nordpolen er ikke et mål i seg selv.

Det forholder seg heller ikke slik at Nordpolen blir dansk, hvis Danmark skulle få anerkjennelse for sitt krav. Hovedpoenget her er at alle statene med kontinentalsokkel i de arktiske farvann følger de regler man har kommet til enighet om i Havrettskonvensjonen.

Fortsatt utfordringer

Disse tre begivenhetene underbygger tesen om at utviklingen i Arktis i større grad er preget av samarbeid enn konflikt. De som tidligere har tegnet et dystert bilde av utviklingen i nord, hvor faren for eskalerende militær bruk stadig ble trukket fram, må igjen justere sine analyser.

Dette betyr ikke at det kun er fred og fordragelighet i nord, men arktiske spørsmål blir i stor utstrekning behandlet innenfor stabile internasjonale rammer for samarbeid. De arktiske statene har funnet sammen rundt felles interesser og utfordringer. Det skal Norge være glad for.

Det betyr likevel ikke at de kommende utfordringene ikke kan bli mange. Et sårbart arktisk klima, ekstreme værforhold og lange avstander ved en potensielt større ulykke gjør regionen særlig utsatt. Til tross for en slik erkjennelse, fordelene ved å ha etablert gode samarbeidsarenaer før en eventuell arktisk renessanse, er et gode for norsk utenrikspolitikk.

Overordnede stabile utenrikspolitiske rammer for virksomhet i Arktis, åpner også for at andre sentrale debatter om utviklingen i regionen får mer plass. De er det mange av. Hvilke krav skal man stille til oljevernberedskapen i nord eller bør i det hele tatt regionens framtid hvile på gass og olje?

På forsiden nå


...

I fjor passerte topplederlønnen i dette selskapet åtte millioner kroner pluss fallskjerm

– Det må vel være bra betalt for et selskap som går så dårlig.

Snur om reservasjonsretten

Helomvending fra helseministeren.

...

Denne barnehagen er ikke som alle andre

I Berglia barnehage på Finnsnes er ikke mindre enn 16 nasjonaliteter representert. Sånt blir det mange venner av.