Kraftløse investeringer i nettet

KRAFTNETTET: Om vi her på berget sløste i tiden før 1991, ser det ut til at pendelen nå har svingt til det andre ytterpunktet.

Publisert 31.03.2011 kl 22:00 Oppdatert 01.04.2011 kl 08:33

Tips en venn på e-post:


...
TRENGER OPPGRADERING: Kraftnettet i Nord-Norge trenger betydelige investeringer for å møte framtida. Ellers vil strømbrudd bare bli mer og mer vanlig. Foto: Stein Wilhelmsen
...
Tor Håkon Inderberg

Om morgenen torsdag den 17. februar ble 93.000 personer i Narvik, Harstad, Lofoten og Vesterålen strømløse i vinterkulda. Her har ensidig fokus på økonomisk effektivitet deler av skylda.

Dette var ikke første gangen på nyåret at deler av Nord-Norge måtte klare seg uten strøm. Slike hendelser krever en forklaring, og da er ofte fokuset på tekniske detaljer.

Skal vi ha med oss hele årsaksbildet, er det imidlertid nødvendig å gå noe videre enn forklaringer som «årsaken til den planlagte utkoblingen var at det onsdag formiddag oppsto brudd på en 420-kilowattledning noen kilometer sør for Bjerkvik», slik NRK beskrev feilen.

La oss se litt bakover i tid, så vi kan få et grep om de mer samfunnsmessige og bakenforliggende årsakene til disse hendelsene.

Kortsiktige beslutninger

Vi må faktisk gå tilbake til tiden før 1991, da kraftreformen ble satt i verk i form av ny energilov. Loven splittet i realiteten opp produksjon og nettvirksomhet, og året etter ble Statkraft delt opp og Statnett etablert.

De eier og har ansvar for sentralnettet - kraftens motorvei. Statnett har imidlertid siden den gang hatt som handlingsregel at såkalt «samfunnsøkonomisk rasjonelle» investeringer skal gjennomføres. Det høres jo ut som, og er det antagelig ofte, en fornuftig tilnærming. Men det er også problemer knyttet til dette.

For det første blir det gjerne for kortsiktig perspektiv på beslutningene. En grunn til dette er at økonomiske avskrivningsperioder har en tendens til å være mye kortere enn den reelle levetiden til nett og master. Tenker man ikke lengre enn avskrivningsperioden til nettet får man heller ikke tatt inn over seg utfordringer som kan strekke seg ut i ganske lang tid.

Dette kan for eksempel være endringer i vær og klima, eller i bosetningsmønstre utover avskrivningsperioden, og vi ser at nettet ikke er dimensjonert for belastningene det i dag påføres.

Det økonomiske styrer

Det andre er at andre hensyn enn de økonomiske ofte blir skjøvet i bakgrunnen.

Reguleringene som styrer nettselskapene, inkludert Statnett, styrer selskapene mot et ganske enøyd fokus på økonomisk effektivitet (les: bruk minst mulig penger på nett). Det må settes økonomiske parametre på faktorer som skal inn i vurderingene rundt en investering. Men om økonomiske hensyn blir eneste vurderingskriterier, vil gjerne alt som ikke kan tallfestes falle utenom.

«Andre hensyn» kan for eksempel være viktige forhold som distriktspolitiske vurderinger eller spesielt viktige bedrifter. Men man må også huske på at leveringssikkerhet, for eksempel vurderinger av risikoen for at Tromsø kan bli mørklagt, er vanskelig å beregne langt fram i tid.

Sparer seg til fant

For Nord-Norge er vi avhengig av overføringskapasitet gjennom Sverige. Det er billigere å betale svenskene for overføring enn å bygge høyspentmaster selv. Dette er en samfunnsøkonomisk rasjonell beslutning, men sikrer kanskje ikke akseptabel forsyningssikkerhet for befolkningen i Nord-Norge, da vi faktisk må bygge et robust nett selv for å sikre denne.

En klar indikasjon på at kraft-Norge sparer seg til fant, er uttalelsen adressert Statnetts sjef Auke Lont fra hans svenske kollega Mikael Odenberg på en konferanse i regi Fridtjof Nansens Institutt i januar. Her pekte Odenberg på at det var store forskjeller i vurderingskriteriene de to selskapene legger til grunn for investeringer, og at enkelte investeringer ikke ville ha skjedd i Norge som svenskene er villige til å foreta hjemme.

Ikke mange dager etter denne uttalelsen fant sted, ble 93.000 mennesker strømløse i Nord-Norge.

Store løft i Sverige

Akkurat dette siste poenget finner vi også igjen om vi ser på de andre norske og svenske nettselskapene, som tar seg av distribusjonsnettet - kraftens kommunale veier. Der de norske nettselskapene ikke makter å finne lønnsomme investeringer, er det rom for å styrke nettet i Sverige.

Dette har en del med reguleringsmodellen å gjøre, og gir seg spesielt utslag i tiden etter orkanen Gudrun i 2005, som blåste ned mye av det sørsvenske nettet. 440.000 kunder ble strømløse, mange i opptil to uker.

I etterkant av orkanen har selskapene investert enorme summer i å grave ned mindre luftledninger for å gjøre dem mer robuste mot uvær. Bare selskapet E.ON har investert 12 milliarder svenske kroner på å grave ned 17.000 km luftledninger.

Tilsvarende løft er en svært fjern tanke i Norge, og vi klarer her ikke å mobilisere midler for å gjøre nettet mer robust.

Kostbart å bygge ut

Vi har et langstrakt land, og bygging av nett er kostbart. Vi har imidlertid bygget et system som i dag er gammelt, og mange er helt avhengige av at strømmen kommer fram.

I tiden før den nye energiloven trådte i kraft i 1991, hadde det vært høy utbyggingstakt. Her var det stort rom for pengebruk, og selv om de store systemene kom på plass, var det ikke særlig økonomisk effektivt. Man kan nesten si at vi gikk fra å sløse til å spare oss til fant.

Svenskene har helt klar hatt mindre ekstreme svingninger i balansen mellom robust nett og effektivitet. I Norge er nettselskapene regulert etter hvor lite de kan bruke på nettet, med en bot dersom det oppstår avbrudd. I Sverige får selskapene fordeler ved å investere i nettet. På denne måten er det rom for å bygge mer robust nett, samtidig som også de tildeles bot for avbrudd. Det er klar det blir forskjeller av sånt.

Store utfordringer

Om vi her på berget sløste i tiden før 1991, ser det ut til at pendelen har svingt til det andre ytterpunktet.

Norges innbyggere har nytt godt av billig strøm og lave nettutgifter i mange år nå. Det er nok på tide å ta igjen noe av det tapte, så her er det bare å venne seg til en høyere nettregning i årene fremover, i alle fall dersom forsyningssikkerheten skal bedres for Nord-Norge.

Både Statnett og regulator Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, er selvfølgelig smertelig klar over utfordringene for nettet i nord. Men å gjøre noe med det ser ut til å være vanskeligere, så her er det bare å bygge opp vedlagrene og holde stearinlysene klare.

På forsiden nå


...

Ordfører Hjort: - Denne utleieren er ikke velkommen i vårt Tromsø

Nå tilbyr ordføreren seg å stille som garantist for at Khoshal får dekket utgifter til å få ført saken for retten.

En av dem har kjøpt 1704(!) kondomer

Møt jentene på russebilen «Alcoholympics».