De fleste som bor i Tromsø vil gjerne mene at de bor i en by. Hva som er definisjonen på en by er ikke entydig, men begrepet by forbindes i dag ofte med en viss tetthet av gater og bygninger, samt et visst sosialt, offentlig og kommersielt tilbud. Noen vil mene at en by skal ha en minimumsstørrelse og et mangfold som gjør at det er mulig å føre en relativt anonym tilværelse, -i så henseende er nok Tromsø en relativt marginal by.

Det er fra tid til annen stort mediefokus og heftig debatt om Tromsøs urbane sjel, -og det uttrykkes da ofte sterke meninger om høyt eller lavt, stygt eller pent, gammelt eller nytt.

Det er på et vis bra med engasjement, selv om det langt på vei har ført til en nesten negativ utvikling av sentrale deler av Tromsøya. Langt mindre oppmerksomhet er det knyttet til de grønne områder og parker som også i høyeste grad er en del av den urbane veven.

Grønne områder

Det er et faktum at mange store byer i verden i dag har høy bevissthet rundt sine grønne områder. Ikke bare som rekreasjonsområder for befolkningen, men også mer og mer som en basisfaktor i byenes økologiske systemer.

Der de fleste byer for få år siden, uten hensyn, rullet ut sin ekspansjon på produktivt land, er det i dag en helt annen oppmerksomhet omkring landskapets egenverdi som en integrert del av bystrukturen.

I Tromsø er den store, omkringliggende naturen så sterkt tilstedeværende, med fjorder og høye fjell, at det er lett å undervurdere betydningen av «bynaturen».

De mest urbane delene av Tromsø er lokalisert på Tromsøya. Langt over halvparten av befolkningen bor her, de største arbeidsplasser og skoler finnes på Tromsøya og det er generelt korte avstander i luftlinje fra der folk bor og der de går på skole eller jobber.

Ingen foregangsby

Tromsø er ingen foregangsby når det gjelder gode og sammenhengende gang- og sykkelforbindelser. Store deler av året er det bare de mest entusiastiske som tør å bruke sykkel. Tromsø er heller ingen foregangsby på kollektivtransport, og det kan være en langdryg og komplisert affære å komme seg fra en del av øya til en annen. Tromsø har derimot et formidabelt potensial til å bli en fantastisk effektiv gang- og sykkelby.

Sentralpark

Omtrent alt som finnes på Tromsøya er nært knyttet opp til øyas store, grønne allmenning som strekker seg langs hele Tromsøyas rygg, -en «sentralpark» som kan utvikles til å romme et trygt og effektivt nett av forbindelser for daglig forflytning av bortimot 40.000 mennesker.

I dag er «sentralparken» underutviklet, men kan, i tillegg til helårs gang- og sykkelstier, gi god plass til lysløyper for skigåing og trening. I dag ligger det mange brukskonflikter latent i området, men med klok planlegging lar dette seg løse.

Overganger

Det ligger klar ferdigregulert løypetrasé fra Hansmarka til Folkeparken som det bare er å ferdigstille.

Det må lages overganger og skibruer over en del kryssende veier slik som Røstbakken, Holtveien, Langnesbakken og Tverrforbindelsen, og så må det lages et mangfoldig, parallelt system av stier og veier for ulik bruk til ulike deler av året.

Eksisterende aktivitetsområder, fra Folkeparken i sør til Hamna i nord, ligger som rader av attraksjoner langs Tromsøyas rygg.

Som en komplettering av tilbudet må det satses på Templarheimen som det selvfølgelige sted for å lokalisere og samordne «Idrettsbyen Tromsø» sine planer for fremtidige idrettsanlegg. Her finnes mye allerede, og her kan det utmerket bygges både flerbrukshall, svømmehall og badeanlegg, og selvfølgelig en ordentlig skistadion. Med enkle grep kan dette bli den idretts- og aktivitetsnoden som byen venter på.

Mindre biltrafikk

For fremtiden ønsker vi samfunn og byer som er mindre avhengige av biltrafikk.

Til dette trengs det korte og effektive gang- og sykkelforbindelser, -og i Tromsøs tilfelle skiforbindelser. For fellesskapet kan det komme svært gunstige virkninger av slike tiltak gjennom f.eks. besparelser i kostbare veianlegg. Samtidig gis en god effekt på folkehelsa gjennom økt bevegelse og aktivitet, og følgelig reduserte helseplager og sykefravær.

Seinest i et felles brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner like før jul, understreker Helsedirektoratet og Statens vegvesen i fellesskap den helsemessige betydningen av økt satsning på gående- og syklende.

Pay back

Vi får daglig rapporter gjennom media om den vanskelige kommunale økonomien i Tromsø.

Det er imidlertid mulig å tro på at et prosjekt som dette utelukkende vil gi god samfunnseffekt og «pay back», og derigjennom rikelig med politisk «goodwill». I tillegg har Tromsø fremdeles en post OL-effekt i forhold til statlig satsning på idrettsanlegg som med politisk kløkt kan utnyttes.

Det må gjerne lages stadionanlegg for elitefotball og annen eliteidrett, men det er svært mange gode grunner til også å lage lett tilgjengelige rekreasjonsområder og gang- og sykkelforbindelser for allmennheten.

Helseeffekt og økonomi kan måles, så det burde være klok politikk å satse på et prosjekt som går i pluss på minst tre områder; på helse/velvære, på tidsbesparelse og transportkostnader og ikke minst i et samfunnsøkonomisk regnestykke over tid. Eksisterende aktivitetsområder, fra Folkeparken i sør til Hamna i nord, ligger som rader av attraksjoner langs Tromsøyas

rygg.