Årsaken var at det gikk ut meldinger i internasjonale media om at svineinfluensaen hadde slått særlig hardt til i Ukraina. Flere regioner var i ferd med å bli avstengt av myndighetene. Vi var redde for at vår mann ikke skulle komme seg ut, og i verste fall bli alvorlig syk uten tilgang på nødvendig medisinsk behandling.

Heldigvis viste det seg at selv om Ukraina var hardt rammet, så var mange av myndighetenes influensareaksjoner mest preget mest av den politiske uro og det kommende presidentvalget. Landet har i perioder nærmest vært lammet av uenighet mellom statsminister Julia Timosjenko og president Viktor Jusjtsjenko. De to arbeidet imidlertid nært sammen da oransjerevolusjonen pågikk ved årsskiftet 2004/05.

Hovedbudskapet var da at sittende statsminister og presidentkandidat Viktor Janukovitsj, som også ble sett på som Russlands mann, drev valgfusk. De lyktes med å overta makta. Justsjenko ble innsatt som president, og Timosjenko ble etter hvert statsminister.

Uforsonlig

Imidlertid tok det ikke lang tid før enigheten fra oransjerevolusjonen ble erstattet med uforsonlig konflikt. Nå stiller de begge som kandidater til presidentvalget. I denne kampen kom svineinfluensaen tilsynelatende beleilig. Statsministeren mente at presidenten hadde ansvaret for at Ukraina var så dårlig forberedt på sykdommen, og at han holdt tilbake midler som kunne brukes til medisiner og for å hindre smitte.

Statsministeren var også meget handlekraftig. Hun stengte skoler og satte restriksjoner for blant annet møter og transport.

Samarbeid

Og her kommer vår mann inn. Han var i Ukraina i forbindelse med at Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø gjennom flere år har utviklet samarbeid med ukrainske universiteter, næringsliv og myndighetsinstitusjoner.

Så kan en spørre; hva gjør Nordområdesenteret i Ukraina? Uansett hvor sjenerøs man er med definisjonen av nordområdene, er det vanskelig å få plass til Ukraina i dette området.

Etterspurt

Det er heller ikke meningen å forsøke å plassere Ukraina i Nordområdene. Nordområdesenteret i Bodø er i Ukraina fordi vi har utviklet kompetanse som er etterspurt i Ukraina. Dette er kompetanse som er utviklet i samarbeid med institusjoner i andre land som uten tvil inngår i nordområdene, og da særlig i samarbeid med russiske institusjoner.

Ukraina er opptatt av å trekke på de erfaringer vi har fra eksempelvis omskolering av russiske offiserer. De ønsker også å bygge felles utdanningsprogrammer med universiteter i andre land basert på den kunnskap som vi har utviklet. De ukrainske institusjonene ønsker også å bygge på de modeller vi har utviklet for partnerskap mellom akademia og næringsliv.

Spørsmålstegn

Jeg har merket meg at det settes spørsmålstegn ved om det gjøres nok for å bygge sterke faglige miljøer i Nordområdene. Det har også nylig vært kritisert at Norges forskningsråd legger en av nordområdekonferansene sine til Østlandet.

Det har videre vært understreket at nordområdesatsing må innebære at det skal skje «i nord» og «for nord». Det er viktig å bygge sterke institusjoner i nord. Universitetet i Nordland som vi forventer er på plass i 2010, er et godt eksempel på at dette kan gjøres. Når forskningsrådet legger en nordområdekonferanse sørpå er det viktig at de fremste i landet innen relevant politikk og forskning er med på å gi analyser og imperativer for hva skal til for å bygge sterkere forskning i nord. Er de ikke der, trenger vel ikke konferansen være der.

Samtidig må vi som arbeider med kunnskapsutvikling i nord trå slik at det ikke oppfattes som vi er oss selv nok. Det må heller være den andre veien at det vi utvikler av modeller og innsikt kan bli til nytte også for andre utenfor nordområdene.

Utenfor Nordområdene

Det som Nordområdesenteret gjør i Ukraina, er et slikt eksempel. Det er sikkert mange andre slike eksempler, og vi bør arbeide for at enda mer av det vi gjør oppleves som attraktivt også utenfor Nordområdene. For å få dette til er det minst to forhold som må vektlegges.

Det ene er at vi må bli dyktige til å trekke på relevant kompetanse som ikke er lokalisert i nord. Nordområdesenteret har vært heldige og i denne sammenhengen fått trekke på nettverk blant annet knyttet til Norsk-Ukrainsk Handelskammer, NUPI og den norske ambassaden i Ukraina.

Det andre som vi må være åpne og bevisste på, er at den kunnskapen som vi utvikler, skal være tilgjengelig for andre. Selv om jeg skal være varsom med å trekke paralleller med smitten av svineinfluensaen, vil det være meget bra om det vi utvikler av kunnskap i nord også kan påvirke verdiskapingen i helt andre områder av verden.

Får vi til en kunnskapsutvikling i Nordområdene som er preget av skikkelighet og innovasjon både i det faglige arbeidet og i det å bygge faglige nettverk, vil den kunnskapen vi utvikler i seg selv være grenseoverskridende.Vi som arbeider med kunnskapsutvikling i nord må trå slik at det ikke oppfattes som vi er oss selv nok. Det vi utvikler bør kunne bli til nytte utenfor nordområdene.