Akkurat det sistnevnte tviler nok de fleste på: Grekerne hadde maksimal flyt i det forrige europamesterskapet i Portugal for fire år siden. Ekspertene satser nok heller pengene sine på lag som regjerende verdensmester Italia, Tyskland, Nederland, Spania, Frankrike og Portugal rett i forkant av årets EM-sluttspill i Østerrike og Sveits.

De to vertsnasjonene er også levnet små sjanser til å vinne hele turneringen. Her følger en gjennomgang av EM-historien.

Starten: Fargerik historie

Europamesterskapet i fotball har en snart 50 år lang historie. Siden det første mesterskapet i 1960 har det skjedd mye spennende på de europeiske gressmattene; både store og små fotballnasjoner har vært med på å gjøre EM-historien til en fargerik affære.

De første sluttspillene var ikke noe i nærheten av det vi forbinder EM med i dag. I det første mesterskapet i Frankrike i 1960 var det kun fire nasjoner som deltok; Frankrike, Jugoslavia, Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia.

Sovjetunionen, anført av målvaktslegenden Lev Yashin, vant det aller første europamesterskapet.

Deretter vant Spania i 1964, Italia tok hjem EM-trofeet i 1968, Vest-Tyskland triumferte i 1972 og Tsjekkoslovakia slo Vest-Tyskland i en dramatisk finale i 1976.

1980: En turnering i vekst

Omfanget på EM-sluttspillene vokste stadig, og da mesterskapet ble arrangert i Italia i 1980 var det åtte land som deltok – fordelt på to puljer.

Belgia spilte seg svært overraskende til en finale dette året, etter 1-1 mot England, 2-1 over Spania og 0-0 mot vertsnasjonen Italia.

I finalen stod de røde djevlene ansikt til ansikt med fotballstormakten Vest-Tyskland. Horst Hrubesch, mangeårig tanksenter på det tyske landslaget, ga germanerne ledelsen, men Belgia utlignet til 1-1 i andre omgang.

Hrubesch avgjorde imidlertid finalen like før full tid, og med denne seieren tok Vest-Tyskland sitt andre EM-gull på bare åtte år.

1984: Fransk hjemmeseier

I 1984 fikk Frankrike oppgaven med å avvikle EM-sluttspillet. Og hjemmelaget ledet an: En inspirert Michel Platini, mangeårig stjerne i italienske Juventus, gikk i spissen for et formidabelt fransk lag.

Platini scoret utrolige ni mål på vei mot tidenes første franske EM-trofé. Det franske laget bestod ellers av navngjetne spillere som Alain Giresse, Manuel Amoros, Maxime Bossis, Dominique Rocheteau og Jean Tigana.

I finalen i Paris 27. juni møtte Frankrike naborivalen Spania. Michel Platini og Bruno Bellone scoret målene som ga Frankrike en 2-0-seier over spanjolene.

Ellers kunne publikum notere seg at Danmark begynte å gjøre seg bemerket i Fotball-Europa.

1988: Oransje jubel

Sommeren 1988 var det Vest-Tyskland som arrangerte europamesterskapet i fotball.

Rinus Michels, som trente Nederland, hadde på denne tiden fått frem et nytt slagkraftig lag – 14 år etter at han introduserte en hel verden for den såkalte totalfotballen og stjerner som Johann Cruyff og Johann Neeskens i VM i Vest-Tyskland i 1974. Nederland tapte VM-finalene både i 1974 og i 1978, og derfor var det et revansjesugent nederlandsk lag som ankom Vest-Tyskland i 1988.

Selv om Nederland innledet EM med 0-1-tap mot Sovjetunionen, snudde de trenden og vant 3-1 over England og 1-0 over Irland.

Erkefienden Vest-Tyskland ventet så i semifinalen. En meget dramatisk kamp fikk sitt klimaks i det 89. spilleminutt: Nederlands måljeger Marco van Basten skled forbi den tyske forsvarsklippen Jürgen Kohler og plasserte ballen iskaldt i det lengste hjørnet. 2-1 til de oransje, og endelig var finaletapet i 1974 hevnet!

Sovjetunionen var motstander i finalen i München. Mål av Ruud Gullit og en praktscoring av Marco van Basten, turneringens store spiller, sørget for at Nederland vant 2-0.

1992: Dansk dynamitt

Sverige var vertskap for mesterskapet i 1992. Igjen deltok åtte nasjoner, fordelt på to grupper.

Jugoslavia var i utgangspunktet kvalifisert til dette EM-sluttspillet, men ble boikottet på grunn av den tiltagende borgerkrigen. Jugoslavenes plass tilfalt derfor Danmark.

Sammen med Sverige kom danskene seg videre fra en tøff innledningspulje, som også inkluderte England og Frankrike.

Med en oppsiktsvekkende semifinaleplass i lommen kunne danskene ta det hele med knusende ro og kose seg. I semifinalen møtte Danmark den regjerende europamesteren Nederland.

Det stod 2-2 etter full tid og ekstraomganger. Og straffesparkkonkurransen som fulgte gikk så i dansk favør, 5-4, som ga sluttresultatet 7-6.

Mot alle odds hadde Danmark spilt seg frem til finalen i mesterskapet. Her ventet deres forhatte nabo i sør, Tyskland.

Og danskene fløt videre på medgangsbølgen: John ”Faxe” Jensen og Kim Vilfort sørget for den til da største bomben i EM-historien, da Danmark slo Tyskland med 2-0 på Nya Ullevi i Gøteborg 26. juni 1992.

1996: Tysklands tredje

Englands EM-meritter hadde så langt ikke vært mye å rope hurra for, men i 1996 fikk engelskmennene mulighet til å gjøre noe med det på hjemmebane.

30 år etter VM-gullet i 1966 skulle England vise Europa at de fremdeles kan spille fotball på øyriket.

Turneringen i 1996 var for øvrig den første med 16 deltakerland.

England åpnet med 1-1 mot Sveits. På ingen måte imponerende, men i de to neste gruppekampene vant England 2-0 og 4-1 over henholdsvis Skottland og Nederland.

Spania ble så ekspedert i kvartfinalen, riktignok etter en straffesparkkonkurranse, før finalemotstanderen fra 1966 og fiende nummer én, Tyskland, ventet i semifinalen på ærverdige Wembley.

Klassisk slag

Lagene, som også møtte hverandre i semifinalen i VM i 1990, utkjempet et klassisk slag: England åpnet best og tok ledelsen, men tyskerne slo tilbake.

Etter full tid og spilleforlengelse stod det 1-1. Gareth Southgate, mangeårig forsvarskjempe i Aston Villa, var den eneste spilleren som ikke satt sitt straffespark i nettet, og dermed gikk England på nok et forsmedelig nederlag mot tyskerne.

Tyskland og Tsjekkia gjorde opp om retten til å kalle seg europamester i finalen på Wembley få dager senere.

Patrik Berger ga tsjekkerne ledelsen, men Oliver Bierhoff utlignet for Tyskland like etterpå. Samme Bierhoff avgjorde finalen med tidenes første såkalte ”Golden Goal”.

2-1-triumfen i finalen innebar at Tyskland kunne notere seg for sitt tredje EM-gull.

2000: Norge deltar

Europamesterskapet i 2000 var en delt affære mellom Nederland og Belgia. Og for aller første gang deltok også Norge i et EM-sluttspill.

Norge fikk en pangstart på mesterskapet: I den første kampen møtte Nils Johan Sembs gutter en av turneringens store forhåndsfavoritter, Spania. Kampens eneste mål sørget Steffen Iversen for, og dermed hadde Norge lagt et solid grunnlag for avansement.

Men i neste kamp gikk det ikke like bra: Vi tapte da 0-1 mot et hardtspillende jugoslavisk lag.

Med seier over Slovenia i den siste puljekampen ville Norge likevel være videre til kvartfinalen. Men da det gjaldt som mest sviktet våre fotballherrer. 0-0 i det som må være en av tidenes kjedeligste EM-kamper sendte Norge hodestups ut av turneringen – idet Spania vant sin kamp mot Jugoslavia med 4-3.

Også andre nasjoner skuffet stort i 2000: Både Danmark og Sverige røk ut i det innledende puljespillet. Det gjorde også stormakter som England og Tyskland, samt Belgia, det ene vertslandet.

Golden Goal

Etter kvartfinalene var Nederland, Italia, Frankrike og Portugal fortsatt med i turneringen.

Semifinalen mellom Frankrike og Portugal var meget jevnspilt og dramatisk. Vinnermålet, som ga fransk 2-1-seier, kom på straffespark av Zinedine Zidane – en såkalt ”Golden Goal”. Straffesparket var forårsaket av en portugiser som handset innenfor egen 16-meter, og i bråket som oppstod etter situasjonen gikk flere portugisiske spillere til angrep på dommeren – hvilket i sin tur førte til strenge straffer og lange suspensjoner for flere av dem.

Italia slo Nederland i den andre semifinalen. Den kampen gikk til straffesparkkonkurranse, der italienerne var best. Det hører imidlertid med til historien at Nederland bommet på to straffespark i selve kampen.

Finalen mellom Italia og Frankrike så lenge ut til å gå italienernes vei. Italia ledet 1-0, etter at Marco Delvecchio ga laget ledelsen tidlig i andre omgang. Men Frankrike kom grusomt tilbake: Først utlignet Sylvain Wiltord til 1-1 tre minutter på overtid. Så avgjorde David Trezeguet finalen med seiersmålet, nok en ”Golden Goal”, rett før første ekstraomgang var omme.

2004: Gresk sensasjon

I 2004 ble EM arrangert i Portugal. Hjemmelaget var blant forhåndsfavorittene, sammen med land som Frankrike, Italia, Spania, England og Tyskland.

Men Spania, Tyskland og Italia måtte reise hjem allerede etter de tre innledende puljekampene sine. I Italias pulje gikk både Sverige og Danmark videre på bekostning av EM-finalisten fra 2000.

Tsjekkia, anført av Juventus-stjernen Pavel Nedved og en målkåt Milan Baros, overrasket i gruppe D og gikk videre sammen med Nederland. Det innebar at tyskerne måtte ta en tidlig sommerferie.

Hellas, ledet av den tyske ringreven Otto Rehhagel, var kanskje den aller største overraskelsen i det innledende gruppespillet. Grekerne kom seg videre sammen med vertslandet Portugal, mens Spania røk ut.

Helten Charisteas

I kvartfinalen fortsatte så den greske fremgangen: Nå slo de ut tittelholder Frankrike. England tapte på straffer mot Portugal, mens Sverige fikk en tilsvarende skjebne i kampen mot Nederland.

Nordens siste håp, Danmark, ble utklasset av Tsjekkia med 3-0.

Tsjekkerne hadde med dette resultatet fått et lite favorittstempel før semifinalen mot overraskelseslaget Hellas. Men grekerne detonerte en ny bombe: I ekstraomgangene scoret Dellas målet som sendte grekerne til finalen i Lisboa og millioner av fotballgale landsmenn rett til fotballhimmelen.

I finalen 4. juli møtte Hellas vertsnasjonen Portugal – et lag Hellas hadde beseiret med 2-1 i EMs åpningskamp nesten en måned tidligere.

Grekerne hadde hatt suksess med en utpreget defensiv spillestil gjennom mesterskapet, og i finalen la de seg i forsvar og satset alt på kontringer. Og belønningen kom i det 57. spilleminutt, da spissen Angelos Charisteas scoret finalens eneste mål.

Med dette hadde Hellas sørget for den aller største sensasjonen i EM-historien. Men klarer Otto Rehhagels mannskap å gjenta suksessen i Sveits og Østerrike i år? Det får vi svar på i ukene som ligger foran oss.

Godt EM!