De framstiller det slik at vi politisk er årsak til kutt i årsverk, noe som er direkte feil. Jf. uttalelsen fra årsmøtet deres, gjengitt i Nordlys 4. mai. Siden 2005 har overføringene til kommunene økt med 30 milliarder. I Tromsø er skolerammen fra 2007 økt med 40 millioner, mens lønnsveksten for lærerne lokalt har vært på 30 millioner.

Er dette godt nok levert fra regjeringen, og har vi lokalt greid å omsette denne veksten? Ja, regjeringen har levert. Men vi må likevel ikke slå oss til ro med dette, fordi de økonomiske utfordringene er store i Tromsø kommune. Og økonomi er en viktig premiss for å skape god kvalitet i skolen, enten det gjelder å få flere undervisningsårsverk eller andre yrkesgrupper inn i skolen.

Muligheter

Lokalt har vi hatt en nedgang i elevtallet på 125 siden 2007. Dette, sammen med en økning på skolerammen, gir muligheter. Når store deler går til økt lønn, er det klart utfordrende å få flere årsverk inn i skolen.

Men hvordan ville det vært uten denne lønnsveksten? Hvilke signaler hadde vi da sendt ut til våre lærere om betydningen av deres arbeid? Det scenariet er jeg glad vi slipper å håndtere. Vi har i stedet beholdt antall lærere trass nedgang i elevtall.

I dag er det 8387 elever i tromsøskolen, og 785 undervisningsårsverk (uten inspektører, rektorer og merkantile). Enkel matematikk tilsier at det da er cirka ti elever pr. årsverk. Men slik regnes ikke tallene ut. Legger vi riktig beregning til grunn, har Tromsø en gruppestørrelse på cirka 17 elever ordinær undervisning (det vil si. pr. lærer), og cirka 14 elever all undervisning (spesialundervisning inkludert). Dette er flere elever enn gjennomsnittet i forhold til sammenliknbare kommuner.

Overforbruk årsak til kutt

Utdanningsforbundet framhever at det må kuttes 15 årsverk dersom rammene skal holdes. Dette skyldes at skolene har ansatt flere lærere enn de har fått budsjett til. De hadde regnet med å få mer penger enn de faktisk fikk. Ansettelsene for nytt skoleår må skje før sommeren, og kommunestyret vedtar budsjettet senere enn dette (desember). Det ble derfor ansatt for mange lærere, i forhold til den økningen som faktisk kom på rammen.

En annen årsak er at skolerammen har hatt et overforbruk på 13,8 millioner i 2008 (11,7 millioner i 2007). Alle områder har fått beskjed om å styre i henhold til gitte budsjetter, ikke bare helse og omsorg. Skal vi drive en forutsigbar kommunepolitikk, må vi politikere faktisk styre. I en formannskapsmodell skjer dette blant annet ved budsjettmøtet i kommunestyret. Ellers er det opp til rådmannen å følge opp at rammene/vedtakene overholdes.

Kvalitet – flere faktorer

Politikeres ansvar går lenger enn til å ha fokus på økonomi. Kvalitet i skolen er avhengig av også andre faktorer. Vi har et sterkt fokus på innholdet i skolen. Tidlig innsatsstyring, tidlig avdekking av behov og iverksetting av tiltak, for å forhindre spesialundervisning senere, er en hovedparole.

En endring av PPT (Pedagogisk, Psykologisk Tjeneste) organisatorisk, er et nytt politisk styringssignal vi har gitt. PPT må ut i skolene og sammen med lærere, foreldre og elever avdekke behov, og ikke minst finne tiltak som passer den enkelte elev. Dette etter modell fra KUTT teamet (Kommunens Utviklings- og veiledningsteam Tromsø).

Rådmannen har en viktig og tung snuoperasjon foran seg, fordi tilmeldingene til PPT øker. Politisk følger vi denne prosessen tett, og har hele tiden et våkent blikk på at skolen drives på en forsvarlig måte.