Bakgrunnen for innlegget er den såkalte MUF-saka. Det endelige vedtaket om utvisning av bunnløst fortvilte medborgere som har vært utsatt for politiske og byråkratiske ballkastere i nærmere ti år. Aller mest skuffende: At det endelige utvisningsvedtaket skulle komme under en regjering og en statsminister jeg i min politiske naivitet ga min stemme til ved forrige stortingsvalg. En regjering og en statsminister jeg trodde hadde et grunnleggende humanistisk sinnelag og en humanistisk politisk forankring! Jeg er, for å bruke et dekkende nordnorsk uttrykk, kokforbanna!

MUF er som kjent forkortelse forflyktningstatus til en gruppe kurdiske flyktninger fra Irak: Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening. En vedvarende status en gruppe flyktninger har hatt i snart ti år!

Ministre fra regjeringer både til høyre og venstre har fra år 2000 med jevne mellomrom skiftevis opprettet og så avviklet stadig nye ordninger og praksis for denne flyktninggruppen, anonymisert bak den generaliserte betegnelsen muffere. De har vært gitt rett til opphold for så å bli fratatt rett til opphold, gitt rett til arbeid for så å bli fratatt rett til arbeid. En skam for en regjering og en statsminister som i partiprogram og festtaler vektlegger betydningen av humanitet og menneskeverd.

I lys av regjeringens forsøk på fronting i hijab-saken, framstår det endelige vedtaket i MUF-saken som desto mer ynkelig for regjeringen Stoltenberg.

For oss i Tromsø handler det ikke om å ha en skredder eller ikke, men om menneskesyn og grunnleggende menneskerettigheter i det også den sittende regjering så fint kaller en globalisert verden. I Tromsø er de kurdiske flyktningene for lengst blitt betraktet som aktverdige medborgere. Medborgere som på en høyst uverdig, krenkende og inhuman måte har vært utsatt for politiske og byråkratiske ballkastere i snart ti år, fratatt rett til familiegjenforening, rett til arbeid, mulighet til bolig og nå til slutt en endelig utvisning. En behandling som vekker sinne, og som vi som medborgere skammer oss over. Er dette virkelig Norge under den rødgrønne regjeringen som jeg ved forrige stortingsvalg så godtroende ga min stemme til? Hvor er du, statsminister Jens Stoltenberg?