Lektor Pedersen misforstår – igjen

Lektor Gunnar Pedersen (H) angir i et oppslag i Nordlys 3. februar at Ap sentralt snur i skolepolitikken fra baseskoler til klasserom, jfr. Helga Pedersens utspill i Aftenposten 1. februar. Lektor Pedersen konstaterer at vi ikke vil følge dette lokalt fordi ordfører og komitéleder er «glødende tilhengere» av baseskolen.

Publisert 04.02.2009 kl 08:30 Oppdatert 04.02.2009 kl 10:23

Tips en venn på e-post:


Glødende engasjement er viktig i politikken, også skolepolitikken. Men Pedersen tar feil i sitt forhastede resonnement – atter en gang dessverre. Elevene i tromsøskolen – uansett hvordan skolebygget er utformet – har tilhørighet til en fast gruppe/klasse, jfr. stortingsprogrammet til Ap: «...alle elever skal ha sin primære tilhørighet til en fast klasse eller basisgruppe».

For vår kommunes vedkommende vil dette altså ikke medføre behov for å foreta endringer – vi opprettholder en vel etablert praksis.

Begge Pedersens invitasjoner til debatt, har behov for avklaringer.

Aps fokus – enhetsskolen

Det er med undring vi har merket oss at lektor Pedersen ønsker at alle elever skal ha totalt like undervisningsrom. Merkelig når Høyre er nettopp det partiet som ønsker en oppvekst med forskjellige skoler, for å gi foreldre valgmuligheter mellom de ulike skolene.

Ap derimot har alltid hatt stort og sterkt fokus på skolepolitikken fordi vi mener en nærmiljøskole med rom for alle (enhetsskolen), gjør elevene best rustet til å møte et mangfoldig samfunn. I Aps stortingsprogram (2005-2009) har vi et sterkt fokus på å styrke innholdet i enhetsskolen. Men det vises også til en av mange viktige premisser, «hensiktsmessig skolebygg». Gode skolebygg er en forutsetning for at skolen skal kunne ta i bruk nye undervisningsformer.

Fleksible bygg

Lokalt har vi fulgt dette opp med en «modellskole» (som riktignok skal evalueres av kommunestyret), men som angir at skolebygg skal være fleksible og kunne tilpasses nye undervisningsformer.

Det skisseres to løsninger/to mulige modeller for gjennomføring, den ene med klasserom og den andre med forum/landskap. Hvordan den enkelte nye skole skal bygges, skal avgjøres i dialog med brukerne av skolen.

Hver skole har frihet til å ha sin pedagogiske plattform, innenfor de rammer som opplæringsloven og forskrifter angir. Kommunestyret er imidlertid overordnet ansvarlig for at kravene oppfylles på kommunalt nivå. Dette innebærer også å bygge skoler som ivaretar de pedagogiske rammer.

Gruppetilhørighet

Et levende lokaldemokrati er viktig for Ap, men sentrale føringer må og skal gis for å sikre en likeverdig skole i størst mulig grad for alle elever. Dette ivaretas gjennom en tydelig opplæringslov som angir at elevene skal ha tilhørighet til en gruppe og kontaktlærer.

Opplæringsloven endret kravet om klasser og klassestørrelser i 2003. Nå angis kriterier for gruppestørrelse, og de skal vurderes skjønnsmessig og fastsettes av rektor ved den enkelte skole. Gruppene skal ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig, og organiseringen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet.

Helga Pedersens presisering i Aftenposten går på praktiseringen av disse rammene i opplæringsloven. Betydningen av at elever skal ha en stabil tilhørighet framheves, og det presiseres at skolene ikke må gå tilbake til «de gamle klassene». Ap vil bort fra svak gruppetilhørighet og hyppige skifter av undervisningsrom.

De enkelte tromsøskolene

Et levende demokrati i tromsøskolen, med engasjerte pedagoger med klare ønsker for utformingen av sin skole, er viktig for oss. Men det må og skal gis føringer som også gir elevene i tromsøskolen likeverdige forhold. Dette kan vi som politikere gjøre blant annet når vi bygger skolene.

Det er således viktig at skolebyggene gir muligheter til inndeling i grupper som gir den nødvendige tilhørighet og stabilitet. Dersom vi har skolebygg i Tromsø som rektorer mener ikke gir denne mulighet, har vi politikere et ansvar for å tilpasse skolebyggene. Hvorvidt dette resulterer i inndeling i mindre undervisningsrom, eller ikke, er likegyldig – all den tid alle elever blir sett som enkeltpersoner med sine spesielle undervisningsbehov, og at elevene får den nødvendige stabilitet, tilhørighet og mulighet til å lære.

Modellskolen og slik vi bygger nye skoler, gir nettopp denne muligheten til å kunne foreta slike tilpasninger. Det enten vil eller kan ikke Gunnar Pedersen (H) forstå med sin konservative grunnholdning. Der er gamle tiders klasserom det eneste saliggjørende – for slik hadde han det på sin skole en gang i fortiden.

Mest lest nå

...

Navnet frigitt

Nyheter Navnet på den 16-årige jenta som omkom er frigitt. Les mer

...

Sexolog-Kristin vil angi gifte menn på Facebook

Nyheter Kristin Spitznogle har sett seg lei på slibrige menn i faste forhold. Les mer

...

Mistet alt. Nå ber de deg om hjelp

Nyheter Ekteparet Anne og Trond Johansen var sekunder unna branndøden. De har fått innvilget midlertidig bolig for å få tak over hodet. Men Tromsø kommune har ingen bolig å tilby. Les mer


Tips

Telefon: 776 10 500
SMS/MMS: 2097 kodeord NORDLYS
E-post: tips@nordlys.no
RSS-feeder

Kontakt oss

Rådhusgt. 3, Tromsø
Boks 2515, 9272 Tromsø
Tlf: 07760
E-post: firmapost@nordlys.no

Annonser

BEDRIFT/NETT
Annonseselger: Dag Tørrissen
Tlf: 776 23 626
PRIVAT
Tlf: 07760
E-post: annonse@nordlys.no

Ansvarlige

Sjefredaktør: Anders Opdahl
Digitalredaktør: Danny J. Pellicer
Adm. dir.: Nils H. Hansen
All videre bruk av stoff
og annonser fra Nordlys
er ulovlig uten særskilt avtale.

NORDLYS I SAMFUNNET

Les rapporten:
Nordlys i samfunnet
Se jubileumsvideo:
Nordlys i 110 år

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.