Forsvaret satser bredt i nord

Svein Vigeland Rottem tar i sin kronikk 27. januar opp flere viktige temaer under tittelen «Makt i nord».

Publisert 29.01.2009 kl 07:43 Oppdatert 29.01.2009 kl 08:36

Tips en venn på e-post:



Jeg er helt enig med Rottem i at det er viktig å anlegge et bredt perspektiv på utfordringene i nord. Og det er da også akkurat det denne regjeringen har gjort. I Langtidsplanen for Forsvaret har vi nettopp lagt vekt på at oppgaver som blant annet suverenitetshevdelse, etterretning, myndighetsutøvelse og samarbeid med sivile instanser står sentralt i nord.

I Langtidsplanen foretok vi samtidig nettopp den analysen Rottem etterlyser av hvilket forsvars- og sikkerhetspolitisk handlingsrom en småstat som Norge har. Med dette står nordområdeperspektivene igjen i sentrum for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk – men ikke som en retur til den kalde krigens ensidige fokus på «hard» makt. Tvert om er det i dag en helhetlig tilnærming, med fokus på sivil-militært samarbeid og Forsvarets ansvar for å bidra i så vel fred som i krise og krig, som preger forsvarsplanleggingen.

Lang tradisjon

I Norge har vi en lang tradisjon for at Forsvaret er en viktig bidragsyter også i håndteringen av utfordringer som ikke er militære i tradisjonell forstand. Kystvakten, grensevakten og redningstjenesten er kanskje de mest kjente eksempler, men det er faktisk slik at det aller meste av Forsvaret på en eller annen måte deltar i den daglige håndteringen av norsk sikkerhet, bredt definert.

Økt aktivitet i nordområdene som følge av nedsmelting av polisen øker behovet for overvåkning, søk og redning, oljevernberedskap og militær tilstedeværelse. Vi må i større grad se våre samlede ressurser under ett. Forvaltningen av så vel fiskeri- som energiressursene står sentralt. Issmeltingen åpner for nye transportruter mellom Asia og Europa.

Regjeringen har anlagt et strategisk blikk på disse utfordringene, og vi har tatt en ledende rolle i å engasjere andre berørte stater, som USA, Canada, de nordiske land, Russland, Japan, Kina og Sør-Korea, i en tidlig tenkning om de felles utfordringer denne utviklingen vil stille oss alle overfor.

Ikke enten eller

Det er imidlertid ikke noe egentlig motsetningsforhold mellom å dimensjonere Forsvaret for «harde» militære situasjoner, og samtidig ha fokus på «myke» utfordringer som myndighetsutøvelse, søk og redning etc. For eksempel vil overvåkning og etterretning være relevant for alle aktuelle scenarier som kan involvere Forsvaret. Dog må «harde» utfordringer, dersom de skulle oppstå, i første rekke antas å knytte seg til havområdene, noe som særlig aktualiserer våre sjø- luft- og etterretningsressurser. Selv om vi igjen bygger opp Hæren, er det viktig å huske på at det tradisjonelle invasjonsforsvaret for lengst er avviklet, etter brede politiske forlik.

Vi opplever nå et betydelig internasjonalt fokus på nordområdene. Undertegnede deltar nettopp i dag på en NATO-konferanse om nordområdene på Island. Det er positivt at alliansen igjen retter noe av oppmerksomheten mot nord, og det er ikke minst Norges sterke fokus på nærområdedimensjonen som har bidratt til denne utviklingen i NATO.

Russland viser muskler

Når vi har lagt planer for Forsvarets virksomhet de kommende år, har vi lagt til grunn at vi er et lite land med begrensede forsvarskapasiteter. Vårt medlemskap i NATO er tuftet blant annet på dette. Men også en småstat kan og bør bruke sin militære kapasitet på en måte som hever motpartens kostnader ved å ta seg til rette i strid med våre interesser. Vår betydelige satsing på topp moderne plattformer som fregatter og kampfly skal nettopp forstås i dette lys.

Samtidig må vi ta inn over oss den til enhver tid rådende militære utvikling i våre nærområder. Det er et faktum at Russland i løpet av de senere år har intensivert den militære øvelses- og treningsaktiviteten i nord. Det mest spektakulære uttrykket for dette har vært de mange flygningene med bombefly langs norskekysten. Vi følger denne utviklingen nøye. Noe annet ville ha vært en alvorlig forsømmelse. Men vi har også gitt uttrykk for at vi ser dette som en del av Russlands posisjonering som stormakt, og ikke som en trussel rettet mot Norge som sådan.

Norges posisjon er derfor at vi skal være tydelige overfor Russland på utviklingstrekk vi ser som problematiske, men samtidig opprettholde en god dialog med vår store nabo, både bilateralt og gjennom NATO.

Styrking av Forsvaret i nord

Det skjer en betydelig styrking av Forsvaret i nord. Opprettelsen av et felles hovedkvarter ved Bodø, flytting av Generalinspektøren for Hæren og konsentrasjon av den maritime helikoptervirksomheten til Bardufoss samt innfasing av Skjold-klassen bidrar til dette.

I løpet av de siste årene har vi også styrket Kystvaktens driftsbudsjett og tilført midler til økt operativ aktivitet for alle forsvarsgrener. Dette har kommet særlig Forsvarets aktivitet i nord til gode, og har også bidratt til økt kapasitet til overvåkning og etterretning, samt til hyppigere kontroll av fiskeriaktiviteten i våre nordlige havområder.

På forsiden nå


...

Frank fikk hakeslepp da han så regningen fra forsikringsselskapet

Økte prisen med 240 prosent fordi han bor i Nord-Norge. - Dette er faen meg frekt!

Nasreen (15) skulle bare prøve slalåm...

- Jeg skjønte med en gang at det ikke gikk bra.