Han savner argumenter og vil høre om konkret risiko angående genmodifisert (GM) mais som er foreslått godkjent i Norge. Det skal han få.

Helserisiko ved dyrking

Norge holder på å vurdere flere titalls GM planter som mat/fôr og til dels for dyrking i Norge. En av plantene (T25) som industrien søker om å dyrke i Norge er en GM maisplante som er tolerant til glufosinat ammonium, et meget giftig og ulovlig sprøytemiddel i Norge og EU. Denne plantens «fortrinn» er altså at den kan sprøytes med glufosinat ammonium som gir akutte og kroniske skadevirkninger (på hjerne, forplantningsevne og foster) i pattedyr inkludert mennesker.

Om Norge sier ja til maisplanten T25, vil det ikke bare være en historisk avgjørelse siden dette kan bli den første spiselige GM planten godkjent i Norge. Det vil også være en oppfordring til produksjon av nye GM planter som er tolerante mot glufosinat ammonium. Poenget er at T25 planten har dokumentert helserisiko ved dyrking/sprøyting. Dette slipper vi unna i Norge om vi kun godkjenner den som mat og fôrplante, og lar andre land med svakere arbeidsmiljøkrav dyrke planten. I så fall fjerner vi ikke helserisikoen ved dyrking, men vi fjerner den fra Norge. Dette er etisk uakseptabelt.

Her ser vi et godt eksempel på en dårlig trend for bioteknologien: utvikling av GM planter med helsefarlig ko-teknologi (tilhørende sprøytemiddel). Brorparten (70-80 prosent) av GM planter i verden er for øvrig sprøytemiddeltolerante (de fleste mot glyfosat). Glyfosat selv i små mengder er i 2009 vist å være toksisk for humane celler.

Vi framholder at risikoen ved GM planter må inkludere sprøytemiddelet planten er laget for å tåle, selv om tidligere praksis har skilt vurderingen av disse.

Komplekst miljø

«Det at genregulering er komplisert og fremdeles lite forstått, er ingen stor nyhet», skriver Junttila. Han har helt rett i det første. Og her finner vi faktisk mye av grunnlaget for GenØks eksistens; erkjennelsen av vår manglende forståelse må føre til videre forskning. Det er nettopp i møtet med et komplekst miljø at vi mister kontrollen med hva genmodifisering fører til. En plante responderer på miljøet den lever i (ikke glem sprøytemidlene!). Resultatet blir da ikke lenger som i laboratoriet, genuttrykk vil endres, plantene vil endres, gener kan spre seg, osv.

Poenget Junttila glemmer er at GM planter ble tatt i bruk rundt 1995 nettopp ut fra en forenklet forståelse av genetikken: Ett gen legger til én egenskap og alt annet er likt den umodifiserte planten. Dette er ikke sant lenger. Komplisert genregulering er derfor en viktig nyhet som danner grunnlag for en mer kritisk innfallsvinkel til bioteknologi. Den usanne og usunne forenklingen av løsninger for jordbruket gjorde at GM planter ikke ble skikkelig utredet i USA rundt 1995, ei heller merket.

Nye forskningsresultater fra 2008

Mus viser immunresponser fra GM mais. Immunforsvaret til pattedyr kan altså gjenkjenne og reagere på de fremmede proteinene som aldri har vært i maisplanter tidligere. Dette gir grunnlag for viktige hypoteser: kan mennesker ha tilsvarende, eller allergiske responser mot transgene proteiner? Er hyperfølsomme eller svekkede personer mer sårbare?

Myndighetene i Østerrike har finansiert et generasjonsstudium som viser at evnen til reproduksjon hos rotter reduseres ved fôring av GM mais gjennom generasjoner.

GenØk har publisert studier som viser at vannlopper reagerer med økt dødelighet ved å spise GM mais (vist på Schrødingers Katt 04.09.08), samt et femtitall grunnforskningspublikasjoner de siste par år. Se vår forskningsprofil og globale kapasitetsbygging på www.genok.org.

Viktigere enn detaljene fra biologien kan det være å se i fugleperspektiv hva genmodifisering vil bidra med i framtiden. Bruken vil trolig øke, og feltet av anvendelser vil utvides. Vi anerkjenner betydningen bioteknologi har hatt for forståelsen av biologiske prosesser, ikke minst i medisin. Men for tidlig bruk av enkle løsninger i åpne økosystemer, som i jordbruket, kan forsterke problemene vi prøver å løse. Vesentlige fordeler som salt- eller tørketolerante GM planter har vært lovet, men de er ikke kommet.

Økende behov for uavhengig forskning

Betydningen av biosikkerhetsarbeidet blir ikke mindre framover. Den blir større.

GenØk jobber kritisk og uavhengig for å ivareta folkets interesser. Vi anerkjennes for dette av norske myndigheter som har innstiftet oss som nasjonalt kompetansesenter, av UiT ved utstrakt samarbeid, av Vitenskapskomiteen for mattrygghet i Norge (tre medlemmer), av Bioteknologinemnda (ett medlem), av Forskningsrådet som finansierer flere prosjekter, og ikke minst av land i sør hvor vi driver kompetansebygging. Så får vi leve med at Olavi Junttila ikke har bruk for oss.