«Min far drikker for mye, nesten hele tiden. Barndommen min var ikke en «fin barndom». Pappa bor ikke hjemme lenger, og derfor begymrer jeg meg mer for ham. Jeg tenker på ham hele tiden, jeg er jo glad i han! Jeg vil ikke at noe skal skje han. Men det har det jo allerede gjort, han har jo drukket opp livet sitt. Så bortkastet. Jeg er redd for å leve jeg!»
I Norge finnes det mange barn som vokser opp i familier med rusproblemer. Helsedirektoratet anslår at det dreier seg om minst 120.000 barn på landsbasis. I barnevernet ser vi at en stor andel av de barna som får bistand fra oss, har opplevd problemer knyttet til rusmisbruk.
Misbruk av rusmidler representerer et omfattende helseproblem. I tillegg er dette forhold som ofte berører hele familien. En rekke studier viser at barn som har vokst opp med rusmisbrukere har en større risiko for å utvikle psykososiale og psykiske problemer.
Den vanligste negative konsekvensen synes å være at barna overtar ansvar og oppgaver for foreldrene både med omsorg og praktisk arbeid i familien. Det er også vanlig at de føler skyld for foreldrenes problemer og dekker til forhold i hjemmet. Flere studier viser at disse barna er disponert for lav selvfølelse, depresjoner og egne rusproblemer. Men det er viktig å understreke at det er stor variasjon blant barn av rusmisbrukere, mange klarer seg bra.
«Pappa drikker. å æ æ ik enig i at d æ heilt greit at de drikker om ik ungene ser d. jeg skammer mæ over pappaen min. æ har sjøl en enorm skyldfølelse, og et stort ansvar hjemme, og det har jeg hatt siden jeg var 5. å æ mener selv at jeg ikke fortjener en slik barndom.»
Regjeringens satsing for å styrke kompetansen om barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre har resultert i en landsdekkende satsing. Bufetat leder et prosjekt for å styrke innsatsen rettet mot barn med rusmisbrukende og psykisk syke foreldre. Målsettingen er å oppdage tidligere, forebygge og sette i verk tiltak i det kommunale og statlige tjenesteapparatet. Prosjektet startet opp i slutten av 2007 og er planlagt fram til 2014. I Nord-Norge er det fire modellkommuner som i første omgang skal gå i gang med denne opplæringen, Nordreisa, Tromsø, Fauske og Bodø.
Midlene fra TV-aksjonen Blå Kors skal gå til en rekke ulike prosjekter i Norge rettet mot barn og unge som er rammet av voksnes rusmisbruk. Blå Kors har et nettverk av frivillige som bidrar gjennom forskjellige typer tiltak. Det offentlig er helt avhengig av et samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner for å løse viktige samfunnsmessige utfordringer.
«Min mor kom hem fra fest hin dagen, heeelt dritings du så hun hadde spydd på skona sine og, hun klarte så vidt og gå: S, det var litt ekkelt synest jeg men, det viser jo bare at siden hun skuffer meg på den måten kan jeg ta tilbake.»
Barnevernsbarn og barn av rusmisbrukende foreldre etterlyser når de selv er blitt voksen, at de savnet voksne som tok ansvar. Voksne som tør å gripe inn når de ser at forhold i hjemmet ikke er som de bør være. Barn av rusmisbrukende foreldre isolerer seg ofte og blir «usynlige» for de voksne, på grunn av skam og mindreverdighetsfølelse. Det er derfor viktig at lærere og andre som kommer i kontakt med barn våger å spørre om hvordan de har det hjemme, når de har mistanke om at barn bærer på bekymringer.
«Kjære alle sammen. moren min er alkoholiker og nå bor jeg i fosterhjem, jeg har det bedre nå enn da jeg bodde hos moren min. Hvis dere kjenner noen venner som drikker må dere si ifra, det finnes svarte hemmligheter, derfor må dere si ifra!!!!!»
De ulike sitatene er hentet fra barn og unge som har skrevet om sine opplevelser på www.ung.no