Tallene i notisen var hentet fra en pressemelding fra NAV Troms, og viser unektelig hvordan forskjellene i sykefravær mellom kjønnene i Troms er stor, med kvinners 9,3 prosent mot menns 5,2 prosent i 2. kvartal i år. Det er imidlertid grunn til å se bak disse tallene, som sannsynligvis får enhver arbeidsgiver til å kjønnskvotere i menns favør.

Av onsdagens notis i Nordlys kan man forstå kvinner som et biologisk svakere kjønn enn menn. Er de fra naturens side disponert for flere sykdommer og dermed annenrangs arbeidskraft?

Survival of the fittest

Slik er det naturligvis ikke. Noe av kvinners høye fravær kan komme av det flere anser som en kvinnelig egenskap; lavere terskel for å melde fra om sine plager og lettere aksept for sin rolle som syk enn menn. Når menn omsider tar symptomer på alvor, er det ofte for sent.

I det siste har vi sett hvordan dette har ført til en egen prostatakreftaksjon med det håpløse navnet «Pass på mannen din». Ifølge tallene fra NAV skulle en tro kvinner hadde mer enn nok med å føle på egne symptomer, om de ikke skulle pådra seg psykiske lidelser ved å bekymre seg for mannens helse i tillegg. Som en kommentator skrev i en annen avis burde kanskje heller puppefikserte menn inviteres til å passe på elskeren sin gjennom en ny brystkreftaksjon.

Poenget er at kvinners antatt større varsomhet for egen sykdom ser ut til å redde liv, og får deres gjennomsnittlige levealder til å ligge cirka 5,5 år høyere enn menns (81,4 år for kvinner mot 76,0 år for menn i 2000, ifølge SSB). Darwins teori om den sterkestes rett går ut på at de sterkeste individene finner de beste metodene for overlevelse. Så i kampen om selve livet ser det ut som om kvinnene har valgt smarteste strategi – noe mer forebyggende sykefravær fra jobben.

Sammenlignbare syketall?

Så er det heller ikke slik at man uten videre kan sammenligne menns og kvinners sykefravær, uten samtidig å se hva de «værer fra». Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa, hvor flertallet kvinner finnes i helsevesen, skole og varehandel, mens menn flest arbeider innenfor industri, bygg og anlegg, og transport. Om man bryter ned tallene, slår kjønnsforskjeller i helse begge veier og avhenger av yrke, alder og sykdomsbilde, (SSBs Arbeidsmiljøundersøkelse 2000).

Videre har kvinner og menn gjerne forskjellig arbeidsinnhold, selv innenfor samme yrke. Langt flere menn enn kvinner er eksempelvis ledere også i de kvinnedominerte yrkene – hvilket i mange tilfeller ikke innebærer så tunge løft.

Manglende tilrettelegging

Sykefraværet kan heller ikke sammenlignes uten å se på forhold rundt yrkesdeltakelsen. SSBs levekårsundersøkelser har vist at kvinner bruker langt mer tid enn menn på husarbeid og omsorgsoppgaver, også etter sitt inntog i yrkeslivet. Når vi vet hvor kvinner flest arbeider, innebærer det at mange belastningsskader kan komme av at de utfører samme type arbeid på jobb som hjemme.

Kjønnsforskjeller i sykefravær dreier seg mye om tilrettelegging på arbeidsplassen, og SSBs levekårsundersøkelse 2002 viser at blant personer med nedsatt arbeidsevne er det nettopp flere kvinner enn menn som ikke får tilrettelagt arbeidsplass ved behov. Graviditet kan eksempelvis forklare cirka 67 prosent av kjønnsforskjellene i sykefravær i alderen 20-34 år.

Hemmelig likestillingsaksjon?

Til slutt kan man spørre: Når kvinners gjennomsnittlige lønn i 2007 lå på 86,5 prosent av menns, (heltidsansatte, alle yrker totalt – tall fra SSB) er det kanskje litt lettere å velge å legge seg syk hjemme? Kanskje det hele nettopp er en hemmelig aksjon fra kvinnenes side? «Vi begynner ikke å arbeide på «ordentlig» før vi blir behandlet ordentlig»?

Arbeidsgivere burde i alle fall ikke la seg skremme av Nordlys' overskrift. Ikke bare lever kvinnene lengst – de er også den uunnværlige grupperingen med mest kompetanse/høyest utdanningsnivå i Norge i dag.