Når Frp – av alle – bruker begrepet «apartheid» som politisk skjellsord, vet man ikke helt om man skal le eller gråte. Nettopp Fremskrittspartiet, og forløperen Anders Langes parti, hadde nemlig alt annet enn en fordømmende holdning til det rasistiske apartheidsystemet i Sør-Afrika. Ingen andre partier i den norske partifloraen har tilsvarende svin på skogen i forhold til det åpent rasistiske og nazibeslektede apartheidsystemet. Frp sto på herrefolkets side – ikke med det undertrykte svarte flertallet.

Hadde det vært opp til Frp, ville det rasistiske apartheidregimet i Sør-Afrika fortsatt bestått i dag. Langt ut på 80-tallet drev Frp aktiv agitasjon mot verdenssamfunnets internasjonale boikott. Sørafrikanske demokratiforkjempere – anført av frigjøringsbevegelsen ANC med sin fengslede leder Nelson Mandela – ble karakterisert som terrorister av Frp.

Midler fra Sør-Afrika

Da Anders Langes Parti/Frp kom inn i norsk rikspolitikk med et brak i 1973, skjedde det med pengestøtte til valgkampen fra det rasistiske apartheidregimet. Fire representanter, med Anders Lange i spissen, endte på Stortinget. Carl I. Hagen ble varamann, men fikk fast plass og overtok partiet da Anders Lange døde året etter. Slik kom Hagen på Stortinget – sponset av apartheid. Han sitter der som kjent fortsatt.

Den tidligere sørafrikanske påvirkningsagenten Eschel Rhoodie har avslørt støtten til Anders Langes Parti/Frp i boka «The Real Information Scandal» (1983). Fra 1972 til 1978 brukte Rhoodie om lag 65 millioner kroner, blant annet ved å sponse et nettverk av apartheidvenner over hele verden: «Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år (1973).»¿ «Til vår store forbauselse ¿ endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen.»

Forrædere

Fremskrittspartiets ideologiske far, Anders Lange, var tidlig ute med klar støtte til apartheidregimet: – Alle som går inn for sort flertallsstyre i Syd-Afrika er forrædere av den hvite rase, skrev Anders Lange på førstesiden av sin egen avis, «Hundeavisen», 16. april 1963. Anders Lange hadde flere ganger besøk av sørafrikanske agenter og besøkte selv Sør-Afrika i 1972.

Som åndelig stamfar preger Anders Lange Frp fortsatt i dag. Han blir hyllet når Frp jubilerer, og i partiets hovedkontor i Oslo har han sin selvfølgelige plass på veggen – apartheidvennen. Og hva med de gamle «gode» fascistoide holdningene? Jo, de lever fortsatt i beste velgående blant partiets tillitsvalgte. I dag kommer de til uttrykk i form av ulike fremmedfiendtlige utspill og spark til svake grupper.

Carl I. Hagen er en sentral meningsbærer av partiets grunnholdninger. I hele sin politiske karriere har han med jevne mellomrom sparket til grupper som fra før står utsatt til. Foran valget i 1997 gikk han knallhardt ut mot etniske minoriteter og utdypet sitt syn på det «harmoniske samfunn»: «Vi hadde et ganske harmonisk samfunn i Norge. Det er et faktum at i et samfunn uten etniske minoriteter, så er det mer harmonisk». Han kunne like gjerne fullført setningen med: «Norge for nordmenn!»

Asbjørn Eide, tidligere direktør ved Institutt for menneskerettigheter, kommenterte Hagens uttalelse slik: «... overføres det han sier til handling, er resultatet apartheid, slik vi kjenner det fra Sør-Afrika. Drømmen om et samfunn uten etniske minoriteter er en livsfarlig utopi, for det har vi sett både på Balkan og i Hitler-Tyskland, hvor den endte i katastrofe.» (Fædrelandsvennen 11.09.97)

Skremmende. Det viser en klar linje i partiets brune grunnsyn, fra slik det kom til uttrykk i holdningen til gårsdagens «rasehygieniske» apartheidsystem og fram til i dag. Alt er ved det gamle, og apartheid blir aldri et troverdig politisk skjellsord fra en Frpers munn.